Kvarven/Gravdal

Etabl.nr.:	120104
Etabl.navn:	Kvarven/Gravdal
Etablert år:	1895
Opprinnelig forsvarsgren:	Hæren ved Fæstnings- og Bjergartilleriet Marinen (Torpedobatteriet)
Nåværende funksjon:	Friluftsområde Kurs- og selskapslokale
Opprinnelig funksjon:	Kystfort

Opprinnelig operativ sammenheng

Utbyggingen i 1890-årene tok sikte på å etablere et nærforsvar av Bergen by og var en del av opprustningen frem mot unionsoppløsningen. Forsvarskommisjonen av 1891 bygget videre på gen.major Brochs plan fra 1850 om et framskutt forsvar ved byene der forsvarsverkene skulle etableres i de ulike innseilingsleder og så langt fremme «at fienden før enn han har tatt dem, ikke kan beskyte de byer, de skal sikre».

Topografiske forhold rundt innseilingen til Bergen vanskeliggjorde gjennomføringen av forsvarssystemet bl.a. med effektive minesperringer. En søkte derfor å lage et system med kryssende ild mot fienden fra flere anlegg i tillegg til minesperringer der det lot seg gjøre. Samtlige hovedanlegg var konsentrert omkring byen og ble i hovedsak bygget opp i tidsrommet 1895–1903.

Denne «indre befestning» besto av batteriene på Kvarven, Øvre og Nedre Hellen samt Øvre og Nedre Sandviksfjell. De «ytre befestninger» besto utelukkende av minefelt og bestrykningsartilleri. Disse ble anlagt ved Herløyavsnittet (Herdlafjorden/østsiden av Herdla) med anlegg på Skarvøy, Ypsøy, Karlsøy og Lammøy samt ved Håøyavsnittet (Radøyfjorden ved utløpet til Osterfjorden) med anlegg ved Lillebergen, Hagelsund, Flatøy og Glatøy i tillegg til batteriet på Håøy. De indre festningene lå plassert såvidt langt inne at ingen av de store kanonene kunne dekke fjordinnløpene og de ytre anleggene med ild. Deres oppgave var å sperre av Byfjorden og de nærmeste trange innløp.

Bergens befestninger

Fysisk miljø Kvarven

Inngangen til torpedobatteriet.

Detalj fra torpedobatteriet, leider til reservesiktestasjon.

Torpedobatteriet hadde utskytningsrampe over vannoverflaten.

Kvarven er navnet på det ytterste neset som ses fra sentrale deler av Bergen, ca. 4–5 km i luftlinje vest for Bergenhus/Vågsbunnen. Her møtes Byfjordens vestre og nordre løp, og utgjør dermed den siste delen av innseilingen til Bergen.

Torpedobatteriet ligger helt nede ved sjøkanten, like innenfor den ytterste pynten der fjorden brekker sydøstover mot byen. Selve batterioverdekningen er intakt med luker til tre torpedorør i tillegg til oppstikkende kommandotårn i bakkant inn mot fjellet. En kjerrevei som går langs sjøen fører ut til batteriet. Rekkverket er ødelagt og vegbanen noe tilgrodd, men veianlegget forøvrig er i hovedsak intakt. Langs veien finnes tufter og ruiner etter eldre bygninger og anlegg.

Kanonbatteriene fra 1895–98 ligger høyere oppe på neset: Ett ut mot kanten av en bratt, vestvendt skrent, og ett haubitzbatteri mer tilbaketrukket. Fra batteriet har en utsikt til leden vestover, nordover mot Askøy og til Byfjorden mot Sandviken og Nordnes. Fra Hestviken/Gravdalsbukten fører veien i svinger opp til anleggene på toppen. Flere partier av denne er ganske bredt anlagt med forseggjorte oppbygninger i tørrmur.

Langs veien opp til det fremre batteriet ligger fortsatt to intakte Moniermagasin – hvelvede murkonstruksjoner i lettarmert betong, brukt til magasinering av ammunisjon. Byggemåten, en lett skallkonstruksjon av armert betong, ble utviklet av en fransk gartner, Joseph Monier, som eksperimenterte med overdekninger av hønsenetting og portlandsement. Denne fikk stor betydning for utviklingen av den moderne jernbetongen. Det største magasinet (inv.nr. 0077, 19x8 m), bygd til 21 cm batteriet, har fått innsatt nye porter i netting og er i bruk til sivile lagerformål. Det minste (inv.nr. 0081, 9 x 4m), bygd til 57 mm batteriet, ligger helt oppe ved batteriet og er mer autentisk bevart med originale jerndører.

Veien fører videre oppover til haubitzbatteriet. Her ligger ett moniermagasin av samme type som inv.nr. 0077. Også dette magasinet har fått satt inn ny port og er i vesentlig dårligere forfatning enn tilsvarende magasin som ligger lenger nede.

På området for øvrig ligger løpegraver, stillinger for haubitzkanoner, lyskasterstilling, to kommandoplasser samt en rekke andre spor etter det opprinnelige fortet. Restene av en idretts-/ekserserplass er også fremdeles synlig.

Veien til torpedobatteriet.

Historikk Kvarven

Batteri fra utbyggingen 1895–98. Kanonen er satt opp i etterkrigstiden.

1836: Central-Commissionen for Norges Befæstningsvæsen reiser for første gang spørsmål om å anlegge nye permanente befestninger i Bergensavsnittet.

1894: Kr. 100.000 stilt til rådighet av Bergen Forsvarsforening (herav kr. 60 000 samlet inn av Bergen Kvinnekrets). Muliggjorde oppstart av ingeniørmessige forberedelser. Den 20. november ga Forsvarsdepartementet ordre om å påbegynne befestningsanleggene.

1895–97: Penger bevilget over statsbudsjettet og arbeidene påbegynt. Konsulatfeiden med Sverige ga støtet til en betydelig norsk opprustning. Stortinget ga nå rundelige ekstrabevilgninger, spesielt til Marinen og kystfestningene. I 1896 sto veianlegget ferdig på Kvarven. Batterier og ammunisjonsmagasiner sto ferdig i 1897.

1898: Batteriet oppsatt med tre 21 cm St. Chamond kanoner, tre 24 cm St. Chamond haubitsere, tre hurtigskytende kanoner og to mitraljøser.

1899: Torpedobatteriet påbegynt.

1900–1905: Arbeidene i ytre befestninger (se kat. 124704,) med minesperring m.v. påbegynt. Samtlige anlegg ferdig desember 1902. Torpedobatteriet med tre utskytningsrør for 45 cm torpedoer overlevert i september. Tilsynet underlagt Marinen (Marineholmen). I 1903 omfattet anlegget toppbatteri og torpedobatteri, håndmagasiner og moniermagasiner til hvert av de tre toppbatteriene, ett lyskasteranlegg på Kvarvepynten, to krigsbarakker, en centralstasjon (trehus) og en oppsynsmannsbolig bygd ved Hestviken.

1913–18: Nøytralitetsvakt oppsatt ved alle anleggene av Bergens befestninger. Etablert nye overdekkede batterikommandoplasser, skanser og skyttergraver og en radiostasjon. Observasjonsposter på Kvarven og Sandviksfjellanlegget. Stor byggevirksomhet med bl.a. vaktskur og ammunisjonsskur, bad og sykehus i Gravdal (1917). Moniermagasin, kanonskur mv. tatt i bruk som forlegninger; brukbare forhold først i 1914–15. I 1916 ble Færøy vest for Askøy innlemmet i Bergens befestninger med luftvernstillinger og minesperringer. Flystasjon anlagt på Flatøen og underlagt Festningsflyvegruppen. Soldatmesse for mannskaper bygget på Kvarven av innsamlede midler fra privatfolk i Bergen. I 1928 gitt Forsvaret av Bergens forsvarsforening.

1921: Blokkhus reist på Kvarvens topp.

1930–38: Reist to nye bygninger på Kvarven: laboratorium (1930) og transformatorkiosk (1932). Kanonstandplass for to luftvernkanoner montert på Kvarven bekostet av innsamlede midler for Bergen Luftforsvar (1933). Ny proviantbod (1938).

1939: Nøytralitetsvern fra august/september.

1940–45: Fortet i strid med tyske styrker, men ble raskt inntatt av okkupasjonsmakten. Tyskerne gjorde små foranddringer på Kvarven, bortsett fra nye torpedorør som ble satt inn i batteriet ved sjøen i november 1940.

1945: Anlegget overtatt av det norske Forsvaret.

1961–2007: Bergen festning nedlagt. Norsk Undervannsteknologisk Institutt (NUTEC) har senere bygget opp en stasjon i Hestviken der det tidligere var kaianlegg, minemagasin, sykestue m.m. Området forvaltes av Bergen og Omland Friluftsråd (BOF).

Vern Kvarven

Fredede inv.:	1
Totalt ant. inv.:	64
Ant. inv. m/ vern:	5
Bygninger og militærhistorisk landskap

Kvarven var det viktigste etablissementet i Bergens befestninger som besto av en rekke anlegg knyttet til innseilingen til Bergen. Denne gruppen av indre og ytre befestninger har stor militærhistorisk interesse som del av forsvarsoppbygningen langs kysten i 1895–1905 og må ses i sammenheng med anleggene ved Oscarsborg, i Trondheimsfjorden og ved Kristiansand i tillegg til grensebefestningene. Av en rekke bygninger er bare et fåtall bevart. Anlegget foreslås derfor vernet som militærhistorisk landskap.

De to best bevarte moniermagasinene utgjør imidlertid et unntak. Denne byggemåten fikk raskt stor betydning, ikke minst for Forsvaret. På Kvarven ble det bygd to store og en mindre type til de ulike batteriene for oppbevaring av ammunisjon. Magasinene ble imidlertid også brukt blant annet til forlegning for nøytralitetsvakten under 1. verdenskrig og er idag de eneste som står igjen av en større bygningsmasse. De enkle konstruksjoner fremstår som sjeldne og de to bygningene er derfor verneverdige både fra en teknologisk og en militærhistorisk synsvinkel.

Forskriftsfredning av inventarer i verneklasse 1 ble gjennomført 06.05.2004

Moniermagasin, inv.nr. 0081.

Trapp opp til en av standplassene i 21 cm batteriet.

120104 Kvarven/Gravdal

Verneverdige inventarer

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0081	Moniermagasin	1898–99

Bygninger med verneverdig eksteriør,  verneklasse 2

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0077	Moniermagasin	1898–99

Uthus/vognskjul (inv.nr. 0002) t.h. og Kvernhus (u. inv.nr.) t.v.

Fysisk miljø Gravdal

Kommandantboligen på Gravdal ligger et stykke opp fra sjøen, innerst i Gravdalsbukten på østsiden av Kvarven. Det tidligere herregårdsanlegget er vakkert opparbeidet og består av hovedbygning med sidebygninger/uthus som ligger på hver av sidene. Hovedhuset er i to etasjer, utformet i en enkel empirestil med glattkantet panel og stramt listverk rundt etasjeskiller og vinduer. Utvendig er det bygget opp rundt en midtakse med brede trapper ut mot hagen på begge sider, men nåværende hovedinngang er flyttet fra østre kortside. Taket er valmet i likhet med uthusene som har vanlig vestlandsk sukledning. Den parkmessige hagen grenser mot sjøen. På den andre siden har den strukket seg opp mot det oppdemmede Gravdalsvannet. Elven som utgjorde grunnlaget for den tidligere mølledriften på stedet, renner ned til sjøen på østsiden av hageanlegget. Her ligger det en gruppe med tidligere militære verksteder og magasiner, en av disse kan ha tilknytning til mølledriften. Flere av disse ute av Forsvarets eie.

Kommandantboligens hovedfasade.

Maleri av kommandantboligen. Datering usikker. Foto: Riksantikvaren.

Historikk Gravdal

Bakgrunn: Gravdal gård ble trolig ryddet på 600-tallet. Den er nevnt i sagaene, første gang i 1163. Sikre data om mølledrift fra 1200-tallet (eldste kjente i Bergen sammen med møllene i Muleelven). Fra 1500-tallet eid av kjente bergenske byborgere. Første del av nåværende bygning oppført som herregård av tysk/norsk oberstløytnant ca. 1745. Huset utvidet og påbygd en etasje av bergenskjøpmannen August Konow, antagelig på 1840-tallet. Brukt som sommerbolig/lystgård.

1899–1905: Forsvaret ervervet Gravdal gård med tilhørende bygninger, Gravdalsvassdraget og gården Bakken. Hovedhus i bruk som kaserne og underoffisersskole for sikkerrhetsbesetning i Festningsartilleriet og Mineforsvaret. Boliger for befal ble innredet i eksisterende bebyggelse. To nye boliger satt opp for Minevesenets administrasjonsspersonell. Verksteder, intendanturmagasin/depoter, telefonsentral mv. innredet bl.a. i eldre møllebygning. 45 m kai og to kullskur for Marinens torpedobåter anlagt i bukten i 1899.

1907–09: Nytt minemagasin i Hestviken.

1908: Signalverksted (eldre hus) brant. To nye murbygninger oppsatt for signalavdelingen.

1913–18: Hovedbygningen innredet til bolig for kommandanten under nøytralitetsvernet i forbindelse med første verdenskrig. Nye boliger for nestkommanderende og vollmester kom til og befalsboliger innredet i underoffiserskolen som ble nedlagt i 1914. Veien forlenget fra Gravdal til Hestviken.

1922: Større deler av Gravdal gårds grunn med vassdraget solgt til Laksevåg kommune.

1940–45: Okkupasjonsmakten brukte Gravdal som hovedsete for Artillerigruppe Bergen.

1960: Kommandantstillingen opphevet etter nedlegging av Bergen festningsverker. Hovedhuset ble sjefsbolig for Sjøforsvarskommando Vestlandet (SKV).

1970–77: Kommandantboligen forfalt etter at ny admiralsbolig ble bygget på Wallemsneset.

1978–98: Restaurering av hovedbygning og hageanlegg. Brukes av Bergen Militære Samfunn til selskaps- og kursdrift. Flere av bygningene i Gravdalsviken er leiet ut til en båtforening.

Vern Gravdal

Verneklasse:	2
Totalt ant. inv.:	64
Ant. inv. m/vern:	5
Bygninger med verneområde

Kommandantboligen i Gravdal med omgivelser har militærhistorisk sammenheng med oppbyggingen og etableringen av Bergens befestninger. I likhet med Kvarven er den knyttet til hendelsene rundt de to verdenskrigene. Den har også vært i bruk til skolevirksomhet. Kvarven med Gravdal og Wallemsviken (etablissementsnr. 120105) utgjorde tidligere nesten sammenknyttede militære etablissementer hvor det også ble reist en rekke boliger. Området har vært nyttet av både Hæren og Sjøforsvaret. Idag er den fysiske sammenhengen mellom Gravdal, Kvarven og Wallemsviken mindre synlig. Anlegget er blitt oppstykket og til dels gått ut av Forsvarets eie. Hovedbygningen har gjennomgått ombygninger både innvendig og utvendig i forbindelse med den militære driften, i tillegg til at anlegget som helhet har vært igjennom et omfattende restaurerings- og utskiftningsarbeid. Kommandantboligen bærer likevel fortsatt preg av å være et praktanlegg fra 1800-tallet til tross for endel endringer i omgivelsene. Anlegget regnes som en av de bergenske lystgårder og har som helhet stor kulturhistorisk verdi også med tanke på tilknytningen til mølledriften som pågikk helt frem til 1800-tallet.

Kommandantboligens hagefasade.

Innkjørselen til Kommandantboligen.

120104 Kvarven/Gravdal

Verneverdige inventarer

Bygninger med verneverdig eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer, verneklasse 2

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0001	Underoffiserskole, senere kommandantbolig	1745–1860

Bygninger med verneverdig eksteriør, verneklasse 2

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0002	Vognskjul	ant. 1800-t
0003	Portnerbolig	ant. 1800-t

Portnerbolig, inv.nr. 0003.

Portnerbolig, inv.nr. 0003.