Hvalsmoen

Ute av Forsvarets eie.

Etabl.nr.:	060502
Etabl.navn:	Hvalsmoen
Etablert år:	1894
Opprinnelig forsvarsgren:	Hæren
Nåværende funksjon:	Nedlagt
Opprinnelig funksjon:	Ekserserplass

Opprinnelig operativ sammenheng

Ingeniørtroppene ble opprettet i forbindelse med hærordningen av 1887. Utviklingen innen veiutbygging og transport hadde aktualisert behovet for utskrivning av egne mannskaper og mobile enheter. Inntil da hadde Det kongelige Norske Ingeniørkorps, senere Den kongelige Norske Ingeniørbrigade med regionale detasjementer knyttet til garnisoner og befestningsanlegg, kun bestått av noen offiserer og underoffiserer samt noen sivile som var avhengig av arbeidsbistand fra andre enheter under øvelser. Med den nye hærordningen ble Ingeniørbrigaden til Generalinspektøren for Ingengiørvaabenet. Ingeniørkorpset som skulle stå for soldatopplæringen, rykket inn på Helgelandsmoen med den første troppene i mai 1888. Denne ekserserplassen var ikke tilstrekkelig egnet for troppenes øvelser og behov. Rekognoseringer ble derfor foretatt og i 1892 ble Hvalsmoen foreslått som ny øvelsesplass, blant annet på grunn av bedre strømforhold i Randselven.

Fysisk miljø

Spisshytte før og nå.

Hvalsmoen ligger ca. 5 km øst for Hønefoss like inntil Randselven. Leiren er delt i to hovedområder, øvre og nedre plass. Det største området, nedre plass, ligger på en flat tange ut i elven der denne gjør en sløyfe. Fra nedre plass leder en smal brink eller skråning opp til øvre plass som ligger på et platå avgrenset av bratte skråninger ned mot elveløpet og terrenget rundt. Leiren bærer ennå preg av den opprinnelige strukturen, der hovedleiren med teltleir, forlegningshus, depoter, verksteder m.v. var samlet på øvre plass, mens nedre plass ble utviklet som magasin- og lagerområde, senere også et stallområde, med øvingsplass for kompaniene ut mot elvesidene.

På øvre plass er en rekke av bygningene fra etablissementets første år bevart. Det gjelder Søndre og Nordre depot, Østre messe, oppsynsmannsboligen, sykehuset samt en verkstedbygning. Østre messe har til tross for ombygning et inte riør med mange spesielle detaljer og har som helhet et gjennomført arkitekttegnet preg. Vest for disse ligger en gruppe bygninger for offiserer og underoffiserer, oppført i perioden 1915–20, som fortsatt er bevart i sin helhet. Nord for disse står en nyere kaserne og elevforlegning på plassen der det tidligere sto en rekke soldatbrakker. En ny messebygning er plassert på brinken lengst mot nord der Vestre messe, den gamle underoffisersmessen, sto. Bebyggelsen følger veistrukturen, mens området for øvrig har fått parkmessig beplantning. Ut over dette finnes det tre spisshytter fra leirens første år på øvre plass. En av disse (inv.nr. 0100) er flyttet til dagens tomt, mens en (inv.nr. 0098) er omgjort til garasje. Alle tre har godt bevarte eksteriører. På øvre plass står det også bevart en vaktbygning fra 1926 og to ekstyske befalsboliger i tømmer.

Søndre og Nordre depot, inv.nr. 0002 og 0006, bygget ihhv. 1893 og 1894. Typebyggeri med særlig utbredelse på Østlandet.

Nedre plass domineres fortsatt av skur- og magasinbygninger. De eldste er satt opp i forbindelse med etableringen av Hvalsmoen i 1895–98, de siste ved en utvidelse og omregulering av leiren i 1915–20. Av Stallbastionen står fortsatt

Magasin for bromatriell, inv.nr. 0152.

Historikk

Hvalsmoen 1898.

1892: Hvalsmoen foreslått som ny ekserserplass for ingeniørtroppene som erstatning for Helgelandsmoen som hadde vært midlertidig ekserserplass siden 1888.

1893: 21. februar ble Lamoen og Hvalsgård ervervet som ny og selvstendig ekserserplass. Innkjøp av grunn fra brukene Alme, Hvalsengen, Ringen, Lamoen og Ødehval – de tre siste med påstående hus. Oppføring av de første spisshyttene. Søndre og Nordre depot, Østre messe, fem soldatkjøkken, staller og latriner påbegynt. Telegrafstasjon åpnet.

1894: Ingeniørtroppene overført fra Helgelandsmoen. De første rekruttene rykket inn.

1894–1904: Stor byggeaktivitet, bl.a. kom depotbygning, oppsynsmannsbolig, sykehus, badehus, vannbasseng, ledningsnett og drenering i perioden 1894–1895. Høydebasseng avløst av monièrbasseng i 1896. Verkstedbygning oppført 1896, samt tre åpne staller, vakt og arrest, smie og magasin for tennmidler. Øvre plass bygget ut med forlegninger bestående av spisshytter for offiserer og underoffiserer, samt de viktigste bygningene for årlige rekruttskoler, kompani- og bataljonsøvelser. På nedre plass oppført: Magasin for sappørvogner (1895), tre magasiner for brovogner (1896), to magasiner for telegrafvogner (1897), fem nye magasiner for sappør-, bro- og telegrafvogner (1898). Enkle marketenterier bygget opp i privat regi nedenfor brinken mellom øvre og nedre plass. Meieri og ølutsalg fikk permanente hus i 1900. Broforbindelse (veibro) til Hvalsmoen ferdig i 1904.

1911–15: Fem nye soldatbrakker med spisesal bygget på øvre plass, tre av dem som utvidelser av eldre soldatkjøkken. 1912: Leiren fikk elektrisitet. 1912–14: Omlegging av veien grunnet økt trafikk. Sivil trafikk gjennom leiren opphørte.

1915–20: Omregulering av leiren. Stallene flyttet fra øvre til nedre plass (Stallbastionen). Sju magasiner for bromateriell satt opp vest for disse. Øvre plass: Underoffisersskolens leir utvidet og utbygget. På det tidligere stalltomtområdet ble det bygget en ny stabsbrakke samt ny offiser- og underoffisersbrakke for de tre sappør-, bro-, telegrafkkompaniene; Vestre, Midtre og Østre K og Vestre, Midtre og Østre B. Nytt proviantmagasin.

1920–30: Nytt ingeniørverksted, post og telefonsentral, nye lagerskur og latriner. Vaskeriet på Almestranda ferdig. Ny vaktbygning på østsiden av øvre plass (1926) erstattet tidligere vaktbygning ved brinken.

1930–40: Motoriseringen av ingeniørvåpenet fikk konsekvenser for bygningsmassen. Nye bygninger som bilgarasje, bensinstasjon, vaske- og smørehall oppført.

1940–45: Tysk bombing av leiren 11. april 1940. Spesielt verksteder/lagre for tungt sambands- og bromateriell skadet. Tysk utbygging av leiren, bl.a. to ridehaller, kino, depoter, lagre, forlegninger m.v. Vognskur på nedre plass ombygd til forlegninger.

1945–46: Ingeniørvåpenet overtok plassen igjen 1. september 1945. Hærens Samband (tidl. telegrafkretsen) ble egen våpengren den 16. oktober 1945. Samtidig startet helårsdrift i leiren, noe som medførte ombygging av eldre bygningsmasse; isolering, bedre sanitær-, kjøkken- og messeforhold, undervisningslokaler. Oppført garasjer og verksteder for kjøretøy og maskiner.

1947: Befalsskolen flyttet fra Akershus til Hvalsmoen. Ombygde magasinbygninger på nedre plass tatt i bruk til klasserom, kjøkken og spisesaler. Tilflytting av tyskerbrakker fra andre leire.

1948–50: Undervisningsbygg basert på ekstyske brakker. Nye verkstedbygg, håndverksbygg m.v.

1955: Ny messe for elever, mannskaper og befal på tomt til tidligere Vestre messe på øvre plass. Ny kaserne for befalselever i samme område. Overflødige eldre kjøkken, messer, latriner og forlegninger, bl.a. spisshytter, ble etterhvert revet.

1955–58: To garasjeanlegg, et av dem flyttet fra Akershus, oppført.

1960: Nye anlegg for lagring av ammunisjon og sprengstoff oppført nord for nedre plass.

1969–74: 1969: Ny gymnastikksal. 1970: Nytt undervisningsbygg på Stallbastionen, nedre plass. 1973: Nytt intendanturdepot på øvre plass. 1974: Nytt befalshotell på øvre plass.

1984–89: Ny vedlikeholdshall i 1984. 1985: BSIV elevkaserne og ervervet nytt øvingsområde for Hvalsmoen. 1989: Transportsentral.

2004: Solgt til privat investor.

Vern

Fredede inv.:	10
Totalt ant. inv.:	131
Ant. inv. m/vern:	40
Bygningers eksteriør og interiør med verneområde

Hvalsmoen ekserserplass har en sentral posisjon som ingeniørtroppenes første selvstendige ekserserplass. Opprettelsen av ingeniørtroppene har hatt stor militærhistorisk betydning. Utviklingen av våpengrenen har i tillegg kulturhistorisk interesse i lys av den teknologiske utviklingen i samfunnet for øvrig.

Leiren er sammensatt av bygninger fra flere perioder, men fremstår likevel som et helhetlig bevart miljø der store deler av strukturen er bevart. Dette skyldes at betydelige deler av bygningsmassen fra den eldste tiden er bevart, og at tyskbygde og senere oppførte bygg som for eksempel kinobygningen (nedre plass) og befalshotellet (øvre plass), er tilpasset det eksisterende miljø.

De to depotene på øvre plass er svært godt bevart. Tilsvarende bygg er bevart andre steder, men disse har en høy grad av opprinnelighet i tillegg til at vi her finner to stykker samlet. Den antikvariske verdien av sykehuset og verkstedbygningen er imidlertid redusert pga. påbygg og store innvendige og utvendige endringer. Oppsynsmannsboligen har gjennomgått en del endringer, men bygninger med denne funksjonen innenfor leiren er relativt sjeldne i nasjonal sammenheng. Spisshytter var en tidlig form for forlegning i enkle bygninger som ble satt opp i flere leire i denne tidsperioden, men de aller fleste er i dag forsvunnet. De tre gjenværende spisshyttene på Hvalsmoen har derfor stor verneverdi.

Gruppen av stabs-, kompani- og forlegningsbrakker fra 1915–20 utgjør et sjeldent miljø innenfor leiren. Flere anlegg fra denne tiden ble gitt en helhetlig arkitektonisk utforming, og bygningene har hatt vakre detaljer som dreide søyler og utskåret listverk i nordisk nybarokk stil. Dette finnes det fortsatt rester igjen av til tross for at bygningene til dels er sterkt ombygd. De eldre soldatbrakkene på plassen vis a vis er i dag erstattet av moderne forlegninger, men tilsammen utgjør dette en helhet med en tilnærmet «militærhierarkisk» oppbygning, noe som bidrar til å gi brakkene høy verneverdi. Av andre verneverdige bygninger på øvre plass kan nevnes vaktbygningen fra 1926 med nyklassisistisk utforming og med godt bevarte detaljer i eksteriøret, samt Østre messe som er delvis ombygd, men med mange spesielle arkitektoniske detaljer bevart i interiøret.

Ingeniørvåpenets virksomhet har medført et stort behov for materiell, noe den store samlingen av magasiner på nedre plass vitner om. De ombygde skurene har høy alder i tillegg til at ombyggingene forteller om okkupasjonshistorie og utviklingen etter 2. verdenskrig. Fire av magasinene fra 1915–20 er imidlertid bevart med høy grad av autentisitet.

Omfattende transportoppdrag førte likeledes til stort hestehold. Furasjemagasinet (låven) og vinterstallen er interessante fordi de er de eneste gjenværende bygningene fra den opprinnelige stallbastionen. De to ekstyske ridehallene har høy kulturhistorisk verdi som del av okkupasjonshistorien og er i dag svært sjeldne. De er begge godt bevart utvendig, den ene også med endel innvendige detaljer i behold. Kinoen har først og fremst verdi som del av miljøet.

Vernet omfatter avmerkede bygninger og angitt område.

Interiørdetalj fra befalsmessa der våpen utgjør deler av armaturen. Her ses en lampett med to bajonetter.

060502 Hvalsmoen Leir

Østre messe, inv.nr. 0011.

Offisersbrakker, de såkalte «K-brakkene».

Vakt, inv.nr. 0001.

Verneverdige inventarer

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0002	Søndre depot	1893
0006	Nordre depot	1894
0011	Østre messe	1894
0121	Ridehall	1940–45
0154	Magasin for bromateriell	1915–16
0155	Magasin for bromateriell	1915–16

Bygninger med fredet eksteriør

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0098	Spisshytte	1893–1904
0099	Spisshytte	1893–1904
0100	Spisshytte	1893–1904
0156	Ammunisjonsmagasin	1898

Bygning i verneklasse 2, eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0111	Vinterstall	1915

Bygninger i verneklasse 2, eksteriør

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0001	Vaktbygning	1926
0008	Oppsynsmannsbolig	1895
0009	Stabbur	ca. 1800
0012	Befalsforlegning	1940
0017	Befalsforlegning	1940
0018	Stabsbrakke	1916
0019	Offisersbrakke (Østre K)	1916
0020	Offisersbrakke (Midtre K)	1916
0021	Offisersbrakke (Vestre K)	1916
0022	Offisersbrakke	1916
0029	Uthus	ukjent
0112	Furasjemagasin	1898
0120	Ridehall	1940–45
0136	Vogn- og lagerskur	1895–98
0137	Vogn- og lagerskur	1895–98
0138	Vogn- og lagerskur	1895–98
0139	Vogn- og lagerskur	1895–98
0140	Vogn- og lagerskur	1895–98
0141	Vogn- og lagerskur	1917–26
0142	Vogn- og lagerskur	1917
0143	Vogn- og lagerskur	1895–98
0144	Vogn- og lagerskur	1895–98
0145	Vogn- og lagerskur	1895–98
0146	Vogn- og lagerskur	1895–98
0147	Vogn- og lagerskur	1897
0150	Magasin for bromateriell	1915–16
0151	Magasin for bromateriell	1915–16
0152	Magasin for bromateriell	1915–16
0153	Magasin for bromateriell	1915–16