Heistadmoen leir

Etabl.nr.:	060407
Etabl.navn:	Heistadmoen leir
Etablert år:	1909
Opprinnelig forsvarsgren:	Hæren
Nåværende funksjon:	Skole- og øvingsavdeling med teknisk verksted
Opprinnelig funksjon:	Ekserserplass

Deler av etablissementet er solgt ut av Forsvarssektoren.

Opprinnelig operativ sammenheng

Heistadmoen ble anlagt som erstatning for ekserserplassen på Graatenmoen ved Skien. Områdets utstrekning og vekslende terreng gjorde at man valgte Heistadmoen fremfor andre alternativer ved Kongsberg.

Fysisk miljø

Kompanioffisersbrakke, inv.nr. 0010.

Bataljonsbrakken, inv.nr. 0026.

Heistadmoen leir ligger ca. 10 km syd for Kongsberg og ca. 7 km sørvest for Skollenborg jernbanestasjon. Etablissementet ble etablert i et tidligere ekserserområde (Dalsmoen) med kupert skogsterreng, myrer og innmark.

Leiren omfatter bygninger fra flere epoker, der særlig den første utbyggingsperioden (1909–25) og ekspansjonen vestover i okkupasjonstiden er godt representert. Den opprinnelige leiren ble bygget ut i nordøstre del, med adkomst fra vest og med en naturlig avgrensende skrent i øst. Her ligger et bygningsmiljø bevart fra leirens første periode, hvor mye av det opprinnelige preget og mange bygningsdetaljer er bevart. Bygninger fra annen verdenskrig utgjør store deler av det øvrige leirmiljøet. I tillegg er det oppført en rekke enkeltbygg i etterkrigstiden.

To kompanioffisersbrakker (inv.nr. 0010 og 0011) er bevart fra det eldste leirmiljøet. De små bygningene er de eneste bevarte elementer fra de hierarkisk ordnede kompanitunene på Heistadmoen. I tillegg finnes en rekke med fire godt bevarte magasinbygninger (inv.nr. 0013–0016) fra etableringsperioden. Ett var regimentsdepot, mens de øvrige tjente som bataljonsdepoter. Toløpstrappene i gavlenden er rekonstruerte og sto opprinnelig på motsatt side. Videre finnes en bygning (inv.nr. 0021) som opprinnelig var bryggerhus på Haugen gård. Bataljonstabsbrakken (inv.nr. 0026) har to verandaer på hovedfasaden. Den står som del av leirgaten i nordøst, med tilknytning til det øvrige bevarte miljøet fra leirens etableringsperiode. Videre finnes et ammunisjonshus (inv.nr. 0028) fra 1911 som har en spesiell maskinlaftkonstruksjon og jerngittervinduer, og et ammunisjonshus (inv.nr. 0038) fra 1914 med to karakteristisk plasserte dører på hver gavlende.

Depotrekken fra 1910 før nye toløpstrapper ble satt opp på nordre gavl i 1995–97. Slike grupper av bataljonsmagasiner som finnes flere steder i landet fulgte av den nye hærordning i 1909.

I nærheten av magasinene er det oppført en del nyere bygninger som er godt tilpasset det opprinnelige bygningsmiljøet.

Det særpregede vakt/administrasjonsbygget (inv.nr. 0070) er representativt for den tyske utbyggingen. Bygningen ligger som del av en rekke med toetasjes ekstyske mannskapsbrakker. Dette bygningsmiljøet står i dag relativt komplett i nordre del, men har opprinnelig bestått av flere bygg. Parallelt, vest for hovedveien, ligger en del verkstedbygg fra samme periode. Bygningene oppført under annen verdenskrig har gjennomgående relativt lav grad av opprinnelighet.

Administrasjonsbygget fra den tyske utbyggingsperioden, inv.nr. 0070.

Historikk

1898–99: Distriktskommandoen i Kristiansand fikk i oppdrag å forberede ny ekserserplass som erstatning for den 200 år gamle plassen Graatenmoen ved Skien. Bakgrunnen var både ny hærordning og miljøet ved Graatenmoen. Ekserserplassen Dahlsmoen i nærheten av Hedenstad kirke ved Kongsberg var ikke i bruk og hadde ingen bebyggelse.

1909–25: Den nye hærordningen av 1909 medførte gjenopprettelse av regimentene. Heistadmoen etablert som ekserserplass for Telemark infanteriregiment nr. 3. Tilflyttet 17 bygninger fra Graatenmoen i 1909–10. Samtidig ble det oppført en del nybygg og overtatt småbrukbebyggelse innenfor området. Etablert skytebane i 1913 som ble samordnet med innskytningsbane for Kongsberg våpenfabrikk. Leirens opprinnelige L-struktur ble i denne perioden endret ved at det ble oppført bygninger innenfor hele det triangelformede leirområdet.

1940–45: Leiren utvidet vestover. Den omfattende tyske utbyggingen ble ferdigstillet i 1942 og var delvis bekostet av Mercedeskonsernet. Heistadmoen var planlagt som rekreasjonsleir. Leiren hadde i tillegg et hundekompani og et hestekompani, og mot slutten av krigen også et bilkompani. I gjennomsnitt huset leiren 1200–1500 tyskere. For øvrig ble en bygning benyttet for russiske fanger.

1945–53: Infanteribataljoner til Tysklandsbrigaden ble oppsatt og utdannet her.

1953–63: Infanteriets øvingsavdeling nr. 1 (IØ 1) overtok rekruttutdannelsen; mens Regimentet skulle organisere og øve feltavdelingene ved Grønvad leir – et særskilt repetisjonssenter på Heistadmoen.

1963: IØ 1 flyttet til Sessvollmoen. Infanteriets skole- og øvingsavdeling (ISØ) fikk standkvarter på Heistadmoen, og det ble gjennomført en større utbygging og renovering av hele leiren.

1982: ISØ slått sammen med Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt (FDI 3) og Telemark infanteriregiment nr. 3 (IR 3). Heistadmoen overtok som standkvarter etter Regimentsgården i Kongsberg.

1994: BSIS, IKA og rekruttkompaniet ble nedlagt. Telemark bataljon opprettet og trent som en av NATOs utrykningsbataljoner.

1995: Forsvarsdistriktene lagt ned. FDI 3/IR 3 fikk navnet Telemark regiment.

2003: Telemark Infanteriregiment ble nedlagt, og hele Heistadmoen leir ble overført til HV-03, senere Telemark og Buskerud Heimevernsdistrikt 03.

2007: Anleggene i bruk av alle heimevernsdistriktene rundt Oslofjorden, samt Telemark Bataljon, Krigsskolen, Garden og Politiet.

2010: Deler av leiren solgt.

2016: Forslag om vern (VK 2) av deler av Grønvad repetisjonssenter som ligger umiddelbart sørøst for Heistadmoen leir.

Vern

Fredede inv.:	4
Totalt ant. inv.:	223
Ant. inv. m/vern:	10
Bygninger med interiør og eksteriør

Miljøet på Heistadmoen er både militærhistorisk og bygningshistorisk interessant. Leiren har hatt betydning blant annet som standkvarter for IR 3 (nå Telemark regiment) og ble under annen verdenskrig brukt som rekreasjonsleir.

Leiren har bevart flere særegne bygninger fra utbyggingsperioden og fra utvidelsen under annen verdenskrig. Bygningene fra leirens etablering utgjør et samlet miljø med stor verdi. Disse bygningene er spesielle i nasjonal sammenheng med hensyn til bygningstype og alder. Vakt/administrasjonsbygget har en karakteristisk utforming og er relativt godt bevart. Bygningen har verdi som eksempel på hvordan okkupasjonsmakten brukte inspirasjon fra gammel norsk trehusarkitektur.

Vernet omfatter bygningene og alle spor etter militær aktivitet innenfor verneområdet. Den øvrige bygningsmassen har gjennomgått endringer som gjør dem mindre antikvarisk interessante i et nasjonalt perspektiv.

Dørhåndtak depot – innside

Dørhåndtak administrasjonsbygg, inv.nr. 0070.

Vindu på bataljonsbrakke, inv.nr. 0026.

Interiør i den tyskbyggede administrasjonbygningen. Forbildet er hentet fra norske stavkirker.

Depot fra 1910, inv.nr. 0003, etter at toløpstrappene ble oppført på nordre gavl.

060407 Heistadmoen Leir

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer.

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0013	Depotbygning (solgt)	1909–10
0014	Depotbygning (solgt)	1909–10
0015	Depotbygning (solgt)	1909–10
0016	Depotbygning (solgt)	1909–10

Bygninger i verneklasse 2, eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0010	Kompanibrakke (solgt)	1910
0021	Bryggerhus, oljedepot (solgt)	før 1910
0026	Bataljonstabsbrakke (solgt)	1911
0028	Ammunisjonshus (solgt)	1911
0038	Ammunisjonshus (solgt)	1914
0070	Administrasjonsbygning	1940–42