|
Etabl.nr.: |
023503 |
|
Etabl.navn: |
Hauerseter leir |
|
Etablert år: |
ca. 1900 |
|
Opprinnelig forsvarsgren: |
Hæren |
|
Nåværende funksjon: |
Utdanningsavdeling/repetisjonssenter |
|
Opprinnelig funksjon: |
Øvingsområde og skytebane |
Opprinnelig operativ sammenheng
Hauerseter leir var før århundreskiftet benyttet som militært øvingsområde hvor det var anlagt skytebane og bygget marketenteribrakker. Etter invasjonen i 1940 ble Gardermoen utbygget som militær hovedflyplass, med Hauerseter som flyplassens ammunisjonslager.
Etter fredsslutningen ble leiren benyttet til ammunisjonslager. Oppgaven var i første omgang å ta hånd om tysk og alliert ammunisjon og sprengstoff. Med etableringen av Hærens ammunisjonslager (Arsenalet) på Hauerseter i 1946, og opprettelsen av stående brigader og amerikansk våpenhjelp i 1950-årene, ble virksomheten kraftig utvidet. Fram til 1970 hadde Luftforsvaret det administrative og forvaltningsmessige ansvaret for leiren. Luftforsvarets lager på Hauerseter forsynte flystasjoner og avdelinger i hele landet.
Fysisk miljø
Behandlingshus med opprinnelig veidekke og skinnegang.
Hauerseter leir ligger rett nord for Jessheim, like ved jernbanen og E6. Området er flatt med forholdsvis tett vegetasjon. Leiren består av en indre leir med forlegninger, administrasjon og verkstedsområde, og en ytre leir med ammunisjonslager og skytebane. Totalt areal er ca. 1500 mål.
Indre leir består av ca. 20 bygninger. Ytre del omfatter i tillegg rundt 110 ammunisjonshus, lager, verkstedbygninger, fyrhus, brannskur mm. Totalt antall inventarnummer utgjør ca. 230.
Arbeidshus, inv.nr. 0150.
Generelt er bygningene i indre leir og ytre leir utført etter standardtegninger som med variasjoner er brukt i mange militærleire. Hustypene kan derfor gjenfinnes andre steder anlagt i samme periode.
Indre leir er planlagt i et forholdsvis kompakt garnisonsmønster med en klar struktur langs en akse øst–vest og en tydelig funksjonsdeling. Leiren har en enkel standard, men god bygningsmessig kvalitet. Den består hovedsakelig av enetasjes brakker av tre, kledd med malt tømmermannspanel, og har smårutede vinduer og karakteristiske teglpiper. Takene er tekket med papp, singel, korrugerte plater og sementstein. Opprinnelig tekking kan ha vært papp eller takstein. Befalsmessen er mer påkostet, bygget i to etasjer med arkvinduer. Grunnet leirens spesielle funksjon som ammunisjonslager finnes egen brannstasjon med slange- og vakttårn oppført på 1950-tallet.
Ytre leir mot øst er et rent lager- og verkstedområde, der bygningene ligger spredt utover i et større skogsområde. Bygningene er forbundet av et veisystem av hovedsakelig grusveier, men også områder med karakteristiske tyske betongmoduler eller brostein. Det går sidespor fra jernbanen inn i området og det var opprinnelig en jernbanesløyfe som knyttet sammen flere av bygningene.
Leiren består overveiende av ammunisjonshus utført i pusset tegl med ståldører og tre- eller betongtak. Mellom en del av disse ble det i etterkrigstiden lagt opp dekningsvoller. I tillegg finnes lager- og behandlingshus for ammunisjon, utført i tre og mur. Flere av disse har en karakteristisk form, med utkragende tak over lasterampe. For øvrig finnes fyrhus, brannposthus, lokomotivstall og andre lagerbygninger.
Fyrhus/kontor/kaldgarasje, inv.nr. 0172.
Historikk
Brannstasjon med slangetårn og vakt, inv.nr. 0001.
1900: Hauerseter leir var før århundreskiftet benyttet som militært øvingsområde hvor det var anlagt skytebane og bygget marketenteribrakker.
1940–45: Etter tyskernes invasjon i 1940 ble Gardermoen utbygget som militær hovedflyplass, med Hauerseter som sted for flyplassens ammunisjonslager. Utbyggingen ble foretatt i 1941–42 av norske entreprenører.
1945: Etter fredsslutningen ble leiren og gjenværende ammunisjon overtatt av Forsvaret. Både Luftforsvaret og Hæren benyttet leiren til ammunisjonslager.
1946: Hærens ammunisjonslager (Arsenalet) på Hauerseter etablert.
1950-tallet: Med opprettelsen av stående brigader og amerikansk våpenhjelp i 1950-årene, ble virksomheten kraftig utvidet.
Fram til 1970: Luftforsvaret hadde det administrative og forvaltningsmessige ansvaret for leiren. Luftforsvarets lager på Hauerseter omfattet ca. 70 ammunisjonshus og forsynte flystasjoner og avdelinger i hele landet.
1970: Etter 1970 ble det frigjort kapasitet slik at andre avdelinger kunne bruke leiren. Fram til i dag har en rekke militære enheter benyttet leiren til øvelser o.a., bl.a. HV, FN-styrker og utenlandske avdelinger.
1992: Som ledd i Forsvarets omstrukturering ble Arsenalet på Hauerseter besluttet nedlagt.
1994/1995: Virksomheten som ammunisjonslager opphørte ved årsskiftet. Forvaltningsansvaret overtatt av Trenregimentet.
1996/1997–2007: Deler av Hauerseter restaurert i samarbeid med Riksantikvaren. De vernede bygningene disponeres i dag hovedsakelig av FLO og Oslo og Akershus HV-distrikt 02. En del bygninger overført til Skifte Eiendom.
2004: Deler av bygningsmassen fredet.
Eksplosivlager med voll.
Vern
|
Fredede inv.: |
52 |
|
Totalt ant. inv.: |
229 |
|
Ant. inv. m/vern: |
69 |
|
Bygninger med verneområde |
Hauerseter leir har ut fra dens sammenhengende funksjon som hovedammunisjonslager fra lannen verdenskrig og frem til i dag betydelig militærhistorisk verdi. Enkeltstående ammunisjonshus er tatt vare på andre steder. Men Hauerseter representerer et sjeldent kulturmiljø der både lager, behandlingshus, verksteder, brannberedskap og forlegninger er bevart.
Leiren fremstår som en godt bevart garnisons- og ammunisjonsleir med høy grad av opprinnelighet. Som helhet er leirområdet sjeldent i landssammenheng, både på grunn av sin størrelse, mangfoldet av bygningstyper og graden av opprinnelighet.
Bygningsmassen i indre leir er restaurert i samarbeid med Riksantikvaren, der mest mulig av eldre bygningselementer er søkt ivaretatt. Blant annet er opprinnelig utvendig og innvendig panel, dører og til dels gulv bevart. Leiren framstår fremdeles som et helhetlig miljø der de opprinnelige miljøkvalitetene er ivaretatt.
Formålet med vernet er å ta vare på leiren som miljø der alle deler av virksomheten er bevart. Ut fra en realistisk ivaretakelse av bygningene i framtiden er kun 69 av leirens opprinnelige 229 inv.nr. tatt med i forslaget til landsverneplan. Resterende bygninger er tillatt revet/solgt. For å opprettholde opplevelsen av leirens opprinnelige omfang skal betongplatting/påler stå tilbake som rester etter bygningen ved eventuell fjerning. Verneområdene er valgt ut slik at bygningene utgjør et helhetlig, lesbart miljø som realiserer formålet med vernet. Bygningstyper som er tillatt revet eller solgt er representert blant gjenværende bygningsmasse.
Ettersom formålet med vernet er å ta vare på leiren som miljø vil vernet som hovedregel omfatte eksteriør og hovedstruktur. For noen bygninger (inv.nr. 0003, 0150, 0151 og 0152) har interiøret høy grad av opprinnelighet, eller er viktig som rester etter den opprinnelige virksomheten, og vil derfor også bli tatt med i forslaget til vern.
Foruten de bygningene, omfatter vernet veinettet av grus, betong og brostein, jernbaneskinner, voller bygget rundt ammunisjonshusene, hydranter og fundament av revne bygninger.
Bygningene i verneklasse 1 ble fredet ved forskrift 06.05.04.
Merknad
Skinnegangen på Hauerseter består av skinner fra Norsk Hoved-Jernbane, selskapet som i tidsrommet 1854–1926 drev jernbanestrekningen Oslo–Eidsvoll. Det 2,25 km lange ammunisjonssporet på Hauerseter er av interesse for Jernbaneverkets verneplan. Denne type skinnegang er etterhvert sjelden, og i særlig grad er 2–3 av sporvekslerne av interesse. Dette er den eldste typen sporveksler som er bevart utenom Norsk Jernbanemuseum, produsert ved Hovedbanens verksted i Oslo. Vekslene er delvis bygget opp av deler fra Hovedbanens aller første skinnetype. Skinnegangen på ammunisjonssporet vil bli foreslått lagt inn under objektvern i Jernbaneverkets landsverneplan.
Eksplosivlager, inv.nr. 0176.
Inventarer med vern
Bygninger med fredet eksteriør og interiør
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
0150 |
Arbeidshus |
1941 |
|
0151 |
Arbeidshus |
1941 |
|
0152 |
Arbeidshus |
1941 |
Bygning i verneklasse 2 eksteriør og interiør
| Inv.nr. | Oppr. funksjon | År |
|---|---|---|
|
0003 |
Befalsforlegning |
1941 |
Bygninger i verneklasse 2 eksteriør og innvendig hovedstruktur
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
0001 |
Brannst. og vakt |
1941 |
|
0004 |
Befalsforlegning |
1941 |
|
0005 |
Kontor |
1941 |
|
0006 |
Mannskapskjøkken |
1941 |
|
0009 |
Undervisningsbrakke |
1941 |
|
0010 |
Forlegningsbrakke |
1941 |
|
0011 |
Forlegningsbrakke |
1941 |
|
0012 |
Forlegningsbrakke |
1941 |
Bygninger med fredet eksteriør
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
0045 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0058 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0059 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0064 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0065 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0072 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0077 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0088 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0089 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0090 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0091 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0113 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0114 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0115 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0116 |
Lager |
1941 |
|
0117 |
Lager |
1941 |
|
0160 |
Brannredskapsbu |
1941 |
|
0162 |
Lager |
1941 |
|
0163 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0164 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0166 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0167 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0168 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0169 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0172 |
Fyrhus/kontor/kaldgarasje |
1941 |
|
0174 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0175 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0176 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0177 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0178 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0182 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0183 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0184 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0185 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0186 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0189 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0190 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0191 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0192 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0193 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0194 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0195 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0196 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0197 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0198 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0200 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0201 |
Eksplosivlager |
1941 |
|
0202 |
Brannredskapsbu |
1941 |
|
0609 |
Pumpestasjon |
1941 |
Bygninger i verneklasse 2 eksteriør
| Inv.nr. | Oppr. funksjon | År |
|---|---|---|
|
0002 |
Lager |
1941 |
|
0007 |
Badehus |
1941 |
|
0015 |
Lager |
1941 |
|
0016 |
Garasje m/verkst |
1941 |
|
0017 |
Snekkerverkst |
1941 |
|
0018 |
Teknisk verkst |
1941 |
|
0021 |
Vaske- og smørehall |
1941 |
