Approbasjonstegning fra 1681, med Christian Vs påtegning og signatur. Riksarkivet: GKK 169: «Cittewation von Wynger schantze nach das geaprobierte dessyn». 1681. Størrelse 45 x 58 cm, papir kolorert, fra DRA 1937.
Tårnet fra Vinger skanse ble bevart og inngikk i det nye festningsanlegget. Muren rundt tårnet ble senere revet. Selve tårnet eksploderte ved et lynnedslag i 1733, og ble gjenoppført i 1736-37. Inntegningen av bygninger på festningen og i utenverkene er forslag, de ble ikke utført som vist. Selve festningen er oppbygget etter tenalje- og bastionprinsipper.
Teksten på tegningen sier: Nach diesen Dessien sol die Winger Schantze und swar ertlich No1 bis 5 gemacht und mit Mauerwerc, wie auch die inwendige Magazin Haüser, aufgefürht, die Ausenwercke B.B.B. auch solcher gestalt, aber bei der Elbe in dem Stande wie dieselbe anitzo ist, gelassen und ferner beihalten werden.
Christian
«Relation Königswinger». Størrelse 24,5 x 20 cm, papir kolorert, tegner Peter Jacob Wilster. Uten årstall, antagelig omkring år 1700. Riksarkivet: KBK XVIII 35 ab.
Fra 1681 til ca 1700 skjedde det en stor utvikling med festningsanlegget, idet det nordre retransjement ble ombygget til en dekket vei mellom utenverkene og festningen. Den dekkete vei ses oftest i forbindelse med en vollgrav, som kunne være med eller uten vann. Her er det ikke noen vollgrav men kun veien. Inne på festningen ses kommandantbolig, provianthus med kjeller ved siden av, Lille krutthus, tårnet fra Vinger skanse, et vollavetthus, kasematter og ravelin med kasematter, samt den i 1695 påbegynte brønn. I utenverkene, er det i det vestre kalkehus, smie, artillerimateriell hus, tørkehus (til tømmer og planker) m.m. og i det søndre hestestall og kaserne for soldatene. I skråningen fra ravelinet ble det foreslått å anlegge kommandantens have. Bemerk pallisadene i utenverkene.
«Situations Carte von Königswinger». Størrelse 41,5x53 cm, papir kolorert, fra DRA 1937. Uten årstall. antagelig omkring år 1700. Riksarkivet. GKK 175.
Kartet viser ikke bare festningen, men også landskapet rundt (øst opp). Det interessante ved dette kartet er at det viser rester av en stjerneformet skanse rundt kirken, og det viser den første bebyggelse i «leiren», boligbebyggelsen utenfor festningen. Samtidig med anleggelsen av Vinger skanse, har man også anlagt en skanse på platået hvor kirken nå ligger. Denne skansen er ikke spesielt beskrevet, men den er avmerket på noen av de eldste kartene over festningen.
«Kongs Winger Festning». Størrelse 46 x 58 cm, papir kolorert, tegner Michael Sundt, del av dokument om byggeprosjekt 1729. Riksarkivet: KG I 290.
Fra 1700 til 1725 er de to resterende retransjementer blitt nedlagt og festningen fått en dekket vei nesten hele veien rundt. I den dekkete vei, når man kommer opp atkomstveien, er det en ny Ytre vakt, Ytre Corps de Garde, samt artillerie- og fortifikasjonssmien og en foreslått materialgård. Innenfor hovedporten på selve festningen er det oppført en Indre vakt, hoved Corps de garde, og en «Baraque». I halvdelen av bygningen på langs, mot plassen, var det boliger for offiserer, og de på den motsatte siden boliger for musketerer. Vollavetthuset er blitt revet. På tegningen ser man et forslag til kaponiere – som ikke ble utført – på det stedet hvor skansen Prins Christian August senere ble anlagt.
«Kongsvinger festning med omland». Størrelse 68,5 x 53, 5 cm, papir kolorert. Uten årstal, antagelig 1740-årene. Riksarkivet: KBK XVIII 35c.
Kartet viser situasjonen på festningen. Den dekkete vei er nå ført rundt hele festningen, sprøyte- og fæhus er oppført, et artilleriarbeidshus og et kalkehus er tegnet inn på planen og forskjellige siktelinjer for kanonenes skuddfelt er vist med streker. Hele «leiren» er oppført og kirken har fått ny kirkegårdsmur. Ved Tråstad skanse ligger Nordre Tråstad Gård, som disponertes av kommandanten. Jordene var forbehold gressdyrking for å kunne skaffe det nødvendige antall gresstorv til oppbygning av voller og glaciser. Både Tråstad skanse og Prestgårds skansen vises med sin opprinnelige utformning.
«Grundris af Kongswingers Fæstning og dens Situation hvorpaa de puncterede Linier viiser de i Aar 1773 opmaalte profiler». Størrelse 70,0 x 84,0 cm, papir kolorert. Riksarkivet: KBK VXVIII 37.
I 1772 sto Den nye kaserne ferdig oppført. Det voll-lavetthuset som måtte rives for å gi plass til Den nye kaserne, ble påbygget Arsenalet som en forlengelse av dette. Utvidelsen av sprøyte- og fæhuset er ennå ikke utført. Det areal som var festningens eiendom, er vist med rød strek rundt dette. Tråstad skanse er ikke forandret, og på motsatte side av Glomma er Prestegårds skansen åpenbart blitt redusert i omfang.
«Plan over Supponeret Attaque i mod Fæstningen Kongs-winger som den nu befindes». 1778. Størrelse 29,5 x 36,5 cm. Papir, kolorert, tegner Andreas Friederich Bergsøe. Riksarkivet: KHB m 5–2.
Kartet viser hvordan man forestilte seg at en angriper ville oppstille sine styrker for et angrep mot festningen. Inntegning av angriperens løpegraver, forskansninger og kanonbatterier viser at man regnet angrep fra syd og vest som det mest sannsynlige, da terrenget mot nord og øst er vanskeligere å forsere. Kartet viser hvordan fienden kunne bevege seg i løpegraver mellom de enkelte stillinger, i ly for festningens kanoner. Skansen Se til Høyre (oppført 1812) er plasser slik at den ikke gjør det mulig for en fiende at angripe denne veien, uten å ha store vanskeligheter med sin fremrykning.
«Plan over Defensionen imod den supponeret Attaque imod Fæstningen Kongs-Winger». 1778. Størrelse 29,5 x 36,5 cm, papir kolorert, tegner Andreas Friederich Bergsøe. Riksarkivet: KHB m 5–3.
Dette kartet er nr 2 av 3. Kartet viser hvordan man kan forsvare seg mot en angriper som legger sine stillinger i terrenget. Det tredje kartet viser hvilke forbedringer som må til på festningen for å stå i mot angrep. Inntegning av angriperens løpegraver, forskansninger og kanonbatterier viser at man regnet angrep fra syd og vest som det mest sannsynlige, da terrenget mot nord og øst er vanskeligere å forsere. Kartet viser også de bygningene som var på festningen på dette tidspunktet, samt omfanget av bebyggelsen i «Leiren» (den sivile bebyggelsen utenfor festningen). Kommandantens have er tydelig vist på det sted hvor parkeringsplassen til «Gyldenborg» er i dag. Fremstillingen av Kommandantens hage er pussig nok aldri lik på kartene. Ved kirken ser man brannvakten og det lange høymagasinet. I den dekkete vei, på nordsiden ser man den i 1774 oppførte kaponiere samt volllavetthus, og mellom Kongens og Dronningens bastion er innhegningen rundt ved- og materialgården vist.
«Plan over Projectered Forbedring paa Fæstningen Kongs-Winger», 1778. Størrelse 29,5 x 36,5 cm. Papir, kolorert, tegner Andreas Friederich Bergsøe. Riksarkivet: KHB m5-4
Denne plantegningen viser da hvilke tiltak som måtte til for å unngå en situasjon som den viste i plantegning 1. Det blir her foreslått to fremskudte skanser, en hvor skansen Prins Christian August (Skiærskansen) senere ble oppført, og en rett nord for festningen i retning skansen Prins Fredrik. Forslaget ble ikke utført, men i 1810-1812 ble de fire skanser Prins Christian August, Se til høyre, Norske løve og prins Fredrik oppført, med samme hensikt som forslaget i denne plantegning: Å kunne forhindre et angrep på festningen fra syd og vest.
«Plan zweyer Entwurffe eines Depot Platzen zu Kongswinger». Størrelse 52,5 x 74 cm, papir kolorert, tegner de Biellart. 1773. Riksarkivet: KHB m 5–11.
Etter ordre fra øverstkommanderende prins Carl av Hessen, utarbeider Ingeniørkaptein Chr. Gedde i 1772 et forslag til festningens forbedring, som også omfattet Tråstad skanse. Forslaget ble ikke realisert, men kaptein Geddes sjef, kommandant og oberst J. L. M. de Biellart utarbeidet året etter et forslag som, om mulig, var enda mer pompøst og fantastisk enn kaptein Geddes. Grunnen til dette var sannsynligvis et ønske om å markere at han, de Biellart, også var ingeniøroffiser som kunne sin festningsbygningsteori. De Biellart skriver i sitt følgebrev til prins Carl av Hessen, at Norges forsvar hittil hadde vært defensivt. Nå skulle man satse offensivt, og festningen skulle være et sterkt utgangspunkt for angrep og erobring av svenske landskap som Värmland, Båhuslen og Dalsland. Forslaget ble ikke utført.
Kongsvinger og Vinger. Størrelse 77,0 x 90,5 cm, papir kolorert. 1805. Riksarkivet: KBK XVIII 119.
Etter oppførelsen av Den nye kaserne i 1772 er det veldig lite byggevirksomhet på festningen. Det gamle sprøytehus og stall blir gjort om til stall og fæhus for kommandanten, og som erstatning det blir oppføret et nytt sprøytehus på baksiden av Arsenalet. I den dekkete vei oppføres det et nytt artillerimaterielhus og kalkehus i tillegg til eksisterende vakthus, smie og kullhus. Det finnes også en innhegnet materiellgård. Det planlegges to nye kaponierer. Det gamle rettersted, ses markert på kartet rett over teksten (Christiania) på landeveien til Christiania.
«Kongsvinger Festning», 1814. Størrelse 45,5 x 58,5 cm, papir kolorert. Riksarkivet: AB 115.
I 1807 foreslo festningens daværende ingeniøroffiser, Prlt I. C. Harbou å anlegge et nytt system av utenverker på festningens nordvestlige og vestlige side, ved å bygge 3 nye jordskanser oppe på brinken over dalsenkningen mellom festningen og Vardeåsen. Den første av disse skansene, «Skiærskansen» eller «Prins Christian August», ble i 1809–1810 bygget rett utenfor festningen. Atkomsten til festningen via «Skiærporten» var da sikret mot en angripende fiende. I sammenheng med oppførelsen av «Prins Christian August» var det naturlig å anlegge de to øvrige planlagte skansene, «D» og «E». Disse to skansene fikk navnene «Norske Løve» og «Stattholder Friedrichs Batteri» – senere fornorsket til «Prins Frederik». De var ferdige ut på høsten 1810. I 1811 kom forslaget om å anlegge en stor steinskanse nede i dalbunnen, med betegnelsen «Q», men den fikk ganske hurtig navnet «Se til Høire». Denne skansen var den eneste av de nye skansene med et permanent blokkhus i stein til mannskapet, dvs. blokkhuset sto bare halvferdig slik at det skulle ferdiggjøres om situasjonen nødvendiggjorde det. Denne skansens formål var å hindre en fiendtlig fremrykking opp gjennom dalbunnen.