Kongsvinger festning sett fra Prestegårdsskansen.
Riksarkivet. København. Kong Fredrik IIIs tegning til en bybefestning med kastell etter det bastionære prinsipp, ca. 1660. Befestning av byen har siden oldtiden preget byers utformning. Før bruk av kanoner var det høye murer som sikret byen mot en angriper. Med utvikling av kanoner med stor slagkraft var høye murer ikke noe effektivt vern lenger. Det var i Italia på begynnelsen av 1500-tallet at en rasjonell tenkning omkring bydannelse oppsto, i pakt med renessansens humanistiske ideal. Bygbygning etter det selvgrodde prinsipp, som inntil da var den måten byer oppsto på, holdt ikke lenger mål. Man anså dem ikke for å være hensiktsmessige, verken menneskelig sett eller forsvarsmessig, i betraktning av de nye ildvåpens slagkraft. En revisjon av begrepet by var blitt en nødvendighet og en rekke fremtredende teoretikere fremsatte teorier om «den ideale by». De ville gjøre byen til et rasjonelt utformet kunstverk, omgitt av en mur – et forsvarverk – bygget opp etter matematiske prinsipper med polygonale former, basert på artilleriets yteevne. Man fikk derved et horisontalforsvar fra lave volde, hvor flankeforsvaret ble gjort fra fremstikkende deler av festningsmuren. Det nye befestningssystem, det bastionære italienske system, skulle gå sin seiersgang over hele europa med stor betydning for de byer som lå inne bak festningsmurene. Gjennom hele 1600-tallet satte de danske konger i gang et stort festningsbyggeri i hele deres rike, og et illustrerende eksempel på hvordan det bastionære system ble anvendt, er Gamlebyen i Frederikstad. På Kongsvinger er de topografiske forhold ikke slik at man kunne anvende prinsippene, men måtte improvisere. Derfor ser festningens grunnplan ut som den gjør.
Kongsvinger festning er som det ses av formen, ikke en klassisk bastionsfestning. Den er en kombinasjon av tenaljer og halvbastioner, tilpasset de stedlige forhold, dvs. man har utnyttet terrenget best mulig ut fra de festningsteoretiske prinsipper. Nå ligger festningen på et høyt punkt med fri utsikt hele veien rundt og den skulle ikke være rammen om en innenforliggende bydannelse, som for eksempel Gamlebyen i Fredrikstad. Tegning av forfatteren.
Eldre fotografi av «Vandhaus», eller «Privet», på muren mellom Dronningens og Kronprinsens batterier. I 1819 ble privetene beskrevet slik: «Fire Priveter. Et af Tømmer, 6 al lang, 5 al bred og 11 al højt. Et andet af Graaesteen, 7 al lang, 5 al bred og 9 al høj, et tredie af Stænderværk, 10 al lang, 3 3/4 al bred og 9 al høit og endnu et fjerde 3 al højt». Foto i privat eie.
Kong Haakon VIIs navnetrekk innhugget i festningsmuren i forbindelse med kongebesøket ved festningens 250 års jubileum i 1932.
Kong Haralds navnetrekk innhugget festningsmuren (i Ravelinet) etter besøket i 1991.
Forslag til Kaponiere og redang ved Prinsessen bastion. Det var opprinnelig fremsatt forslag om 4 kaponierer, men kun en ble bygget, den mellom Prins Carl og Prins Wilhelms batterier. Denne tegning viser en kaponiere i 2 etager i forlengelse av Prinsessens bastion og en ny redang ut for Lille Kruttårn. På spissen av den foreslåtte redang ses et lyktehus, et sted hvor man kunne ha visuell kontakt med Tråstad skanse. Ca. 1770. Riksantikvarens tegningsarkiv: IB, portefølje 2, l.nr. 32.
Fane til det «Aggerhusiske gevorbne Musqueterkorps». På baksiden av tegningen står det: «Efter høyeste Befaling, meddeles under 14. April 1819, skal Løven vende Hovedet fra Stangen hvorpaa Flagget er anbragt» Carl Johan. Riksarkivet: KG III 29, 1819.
Opplandske. Det er ikke opplyst om det er det nasjonale eller vervete regimentet. Riksarkivet: KG II 101, 1810. Fane 1.
«Kongsvinger Fæstning». Uten årstall, men antagelig ca. 1814. Størrelse 45,5 x 58,5 cm. Kartet viser festningen med de nyanlagte skansene utenfor. Nærmest (ved Skiærporten) skansen «Prins Christian August» eller «Skiærskansen », deretter (nederst t.v.) «Se til høyre», i midten «Norske løve» og øverst «Statholder Friedrichs» eller «Prins Frederik». I oktober 1814 overnattet Karl Johan (ennå ikke konge) på festningen. Riksantikvarens tegningsarkiv: IB, portefølje 1, løpenummer 13.
«Profil af det ved Kongswinger Fæstning Provianthus værende Halvtag, med forslag til at rive det ned, og derimod at forsyne denne Linie med et Brystvern». 1812. Halvtaket ved provianthuset ble revet, og batteristandplassen var da ute i det fri. Dette førte til at vann trengte ned i hvelvet over kruttkjelleren og forårsaket store fuktproblemer der. Først da man i nyere tid fikk drenert og isolert hvelvet, ble kjelleren tørr. Riksarkivet: KG II 170.
Forslag til nye uniformer, 1811. Til venstre: «Søndagsuniform for en kadett». I midten: «Uniform for en Repetant og daglig Uniform for en Officer». Til Høyre: «Stads Uniform for Chefen og de 3de Officerer». Stattholderen i Norge, Prins Christian August har godkjent forslaget med sin påskrift, hvor han skriver: «Forslaget og denne Tegning af Uniformer for Cadetter, Repetenter og Officerer af Wort Landcadet Corps approberes herved. Ladegaards Øen den 15de Juni 1811. Christian Fredrik. Riksarkivet: AS 18.
«Tegning over en Projecteret Tambour samt Rekwerker om de 2de Alleer », 1785. Størrelse 31 x 20 cm. Tegningen viser, at man ved beplantning ville forskjønne adkomsten til festningen, samtidig som treernes rotnett ville kunne holde på jorden i skråningene. Langs med alleen skulle det være rekkverk og foran ravelinsporten palisader og en flyttbar Spansk rytter. Riksarkivet: IB 32.
«Teigning af den af hans Hoy Fyrstelige Durchlautighed den Comanderende General Carl Prinz af Hessen-Cassel, 1788 approberede Skiløber Sommer Mundering». Riksarkivet: AS 3.
Fane til det «Andet Oplandske Infanteri Regiments Seconde Battalion». Det er ikke opplyst om fanen tilhører det vervete eller det nasjonale regiment. Riksarkivet: KG II 126, 1771.
«Grundris der Festung Kongswinger worauf die mit Braun bezeichneten Linien die Projectierte Veranderung Anzeigen». 1772. Størrelse 36 x 52,5 cm. Teningen viser forslag til endring av profilen på kontreskarpen og glaciet ved den dekkete vei. Legg merke til palisadenes plassering. Riksarkivet: GKK 23.
Uniformsfrakker år 1760, for «Ober» og «Under» offiserer. Reversen viser at dette er vervete soldater. Riksarkivet: AS18.
«Kongs Winger Festning». Størrelse 46 x 58 cm, papir kolorert, tegner Michael Sundt, del av dokument om byggeprosjekt 1729. Fra 1700 til 1725 er de to resterende retransjementer blitt nedlagt og festningen fått en dekket vei nesten hele veien rundt. I den dekkete vei, når man kommer opp atkomstveien, er det en ny Ytre vakt (Ytre Corps de Garde), samt artillerie- og fortifikasjonssmien og en foreslått materialgård. Innenfor hovedporten på selve festningen er det oppført en Indre vakt (Hoved Corps de garde), og en «Baraque». I halvdelen av bygningen på langs, mot plassen, var det boliger for offiserer, og de på den motsatte siden boliger for musketerer. Vollavetthuset er blitt revet. På tegningen ser man et forslag til kaponiere – som ikke ble utført – på det stedet hvor skansen Prins Christian August senere ble anlagt. Riksarkivet: KG I 290.
Dette utsnitt viser en skanse der hvor Prestegårdsskansen ligger i dag. Da man vet at denne er oppført i 1718, og de viste anlegg rundt Tråstad skanse ikke ble utført som vist, er det nærliggende å anta at denne tegning er et forslag til både utvidelse av forsvarsanlegget rundt Tråstad skanse og nyoppføring av Prestegårdsskansen. Med en skanse på hver side av elven, rett ved kneet, hadde man full oversikt oppover og nedover, og derved også kontroll med trafikken over elven på begge sider av festningen. Med Prestegårdsskansen (den gamle kirke ligger tett ved) hadde man også kontroll med landeveistrafikken på østsiden av Glomma. Riksantikvarens tegningsarkiv IB, portefølje 1 løpenummer 5.
«Carte af Kongs-Wingers Fæstning med Situation». Uten årstal, antagelig omkring 1705. Størrelse 41 x 63 cm. Kartet viser hvor langt man var kommet med oppbyggingen av glacier, og hvor få bygninger som er oppført på selve festningen. Det ses antydning av muren rundt tårnet fra den opprinnelige skanse. Riksarkivet: KBK XVIII 76.
Plan over Kongsvinger festning 1903. Tegningen viser i et utsnitt hvordan kassemattene og kruttlageret ved Lille kruttårn kunne brukes til kanonstilling dersom festningsmuren ble gjennombrutt med skyteskår. Forslaget ble ikke utført. (Forsvarsbygg Hamar.)