Forkortelser
|
DRA |
(Danske) Rigsarkivet |
|
EBA |
Eiendom, bygg og anlegg |
|
FD |
Forsvarsdepartementet |
|
FDV |
Forvaltning, drif og vedlikehold |
|
FIS-EBA |
Forsvarets informasjonssystem om eiendommer, bygg og anlegg |
|
FMU |
Forsvarsmuseet |
|
FO |
Forsvarets overkommando |
|
HER |
Helhetlig eiendomsregister (database i FIS-EBA) |
|
Kml. |
Kulturminneloven |
|
NRA |
(Norske) Riksarkivet |
|
Pbl. |
Plan- og bygningsloven |
|
RA |
Riksantikvaren |
Faguttrykk
|
afutasje |
Understell for kanonrør (jfr. lavett og rappert). |
|
|
aprille |
el. aparille: Oppfart eller rampe for å bringe kanoner opp til batteristandplass. |
|
|
bankett |
Standplass bak brystvern for skyts eller geværskyttere. |
|
|
barbette |
plattform bak brystvernet, stor nok til å plassere artilleri på og høy nok til at det kan skytes over brystvernet. |
|
|
bastion |
Fremspringende kanonplattform i en befestningslinje, vanligvis med fre frie sider: to faser og to fanker. Ingen av verkene på Fredriksvern kan defneres som bastioner, til tross for at betegnelsen har hevd tilbake til opprinnelsestiden. |
|
|
batteri |
Artilleristilling, også selve standplassen og dekningsvollen. |
|
|
Bedding |
Skråplan hvor skipsskrog bygges og hvorfra de sjøsettes. Slagbeddingen er den delen av beddingen som går ut i sjøen. |
|
|
berme |
Flat «hylle» ved foten av brystvernet/festningsvollen, dvs. mellom denne og graven. Bermen skal hindre at jordmasser under beskytning av vollen fyller opp vollgraven. |
|
|
citadell |
En selvstendig del av en befestning som kan holdes også etter at denne er inntatt, og hvorfra en gjenerobring av befestningen kan ledes. Kan også være et eget, frittliggede forsvarsverk, som på Citadelløya. |
|
|
eskadre |
Større, selvstendig fåtestyrke. |
|
|
galei |
Mindre krigsskip drevet frem med årer. |
|
|
geværgalleri |
Dekket vern for geværskyttere. |
|
|
glacis |
Slak, jevnet skråning på utsiden av graven, som går over i terrenget. Holdes fri for alle hindringer slik at festningens våpen kan virke fritt. |
|
|
Grav |
el. vollgrav. Det viktigste stormhinder ved en festning. Den kan være tørr eller våt, dvs. fylt med vann. |
|
|
kaliber |
Defnerer lengden av kjernerøret i en kanon, oppgitt i hvor mange kuler som skal til for å fylle røret. |
|
|
kanon |
Komplett sammensetning av rør og afutasje. |
|
|
kaponnier |
Flankeringsstilling for forsvar av festningsgraven, ofe i kasematt. |
|
|
kasematt |
Hvelvet, bombesikkert rom for skyts, ammunisjon og mannskap. Tjener som beskyttet stridsstilling for infanteri og artilleri. |
|
|
kofardiskip |
Handelsskip. |
|
|
kuglehauge |
«Kulehage» etter moderne stavemåte; inngjerdet område der kanonkuler oppbevares. |
|
|
lokum |
Privet el. utedo. |
|
|
luntehus |
Bygning til oppbevaring av lunter. |
|
|
Redang |
Utadgående vinkel i en befestningslinje, enten i form av et mindre trekantformet utenverk eller utadgående vinkel på en vollmur. |
|
|
retransjement |
Befestet område i eller utenfor hovedfestningen som rommer forlegninger, magasiner, staller etc. |
|
|
krenellering |
Murtopp med skyteskår («hakk»). |
|
|
kynette |
Bunnrenne i festningsgrav, så dyp at den ikke kunne vades. |
|
|
lavett |
To-hjulet understell for kanonløp (jfr. afutasje). |
|
|
revetementsmur |
Bekledningsmur bygget som støtte for jordvoller/brystvern. |
|
|
skanse |
Mindre festningsanlegg, ofest med jordvoller. |