NRA GKK 160: Carte von Friderichstein bey Halden. Størrelse 53,5×61 cm, papir kolorert, 1692. Kartet stammer fra midten av annen byggeperiode (1682–1701) og viser antagelig status på dette tidspunkt. Planlagte, men ennå ikke utførte arbeider, er vist med stiplet linje.
NRA KBK X VIII 30: Fridrichshald. Størrelse 63×78 cm, tegner oberst Franc, papir kolorert. Uten år. Kartet er antagelig fra årene 1695– 1705, idet Lynetten ikke er oppbygget til den form den har idag. De detasjerte fortene har heller ikke formen de har idag, og den gamle forsvarslinje med Gamleporten over Brådlandhøyden, Rolandhøyden og Christiannopel er tydelig markert. Den tidlige Borgerskanse med indre mur og ytre palisade samt palisader langs strandlinjen ses tydelig på kartet.
NRA KBK XVIII 26b: Situations-Carte over Friederichsteen og omkring liggende Forts hvorudi anvises, hvorledes Hoved Festningen af de detacherede Forts kand defenderes. Størrelse 59,5×53 cm, papir kolorert. Ukjent år. Kartet er antagelig fra tiden 1700–10, bedømt ut fra hva det viser av bygninger og anlegg. Mer presist kan man anta at det knytter seg til den festningskommisjon som i 1703 reiste til Norge for å på forholdene rundt Fredriksten og komme med forslag til hvordan festningen kunne settes i stand. Dette kart er da en illustrasjon av hvordan man fra de detasjerte fort kunne forsvare hovedfestningen, og hvordan Lynetten ble foreslått utbygget. Det tok noen år før den fikk sin endelige form.
NRA KBK XVIII 129: Carte von Friderichhald und Friderichstein. Størrelse 49×70 cm, papirlerret kolorert. Uten år. Kartet er antaglig fra tidsrommet 1710-1715, og er et av de få kart som viser skansen på Rødsberget og Sauøya, hvor de dramatiske angrep i 1659 fant sted. Rødsberget måtte forlates etter heftig beskytning av svenskene, som fortsatte å beskyte byen herfra.
Dronningens håndbibliotek, København: JMA XXIX 32, Kart over Fredriksten og Halden. 1718. Kartet er del av dronning Juliane-Maries atlas, og viser mer detaljert enn øvrige kart hva som finnes i og rundt festningen. Det er derfor en viktig kilde til informasjon. Kartet er tegnet før Carl XIIs angrep på Fredriksten i desember 1718.
NRA KBK XVIII 32a: Situations Carte over Friderichsteens-Festning med Borger-Skandsen og underliggende Fortresser Stoor-Taarn, Over-Berg og Gyldenløve samt en Deel af Friederich-Hals Bye. Tegner Hans Jacob Scheel, størrelse 73×60,5 cm, papir, kolorert. 1758. Kartet gir mange opplysninger om hva som finnes rundt festningen, ikke minst med angivelse av hager og grøntarealer. Den nyoppførte Nedre tenalje er vist med en vollgang som løper inn i Borgerskansens Østre halvbastion, men den ble ikke utført slik i virkeligheten.
NRA KHB m3-1: Fredriksten festning med omegn. Størrelse 51×67 cm, papir, kolorert. Ca 1770. Kartet er ikke spesielt detaljert, men viser festningen og dens verker på dette tidspunkt.
NRA KHB m3-3: Plan-Riss von der Festung Friderichsteen und der Stadt Friderichshald nebst der umliegenden Gegend in einer Distance von 15 à 1800 Skritt. Tegner Engelbrecht Hansen
Hoff, størrelse 75,5×103 cm, papir, kolorert. ca 1775.
Kartet er en del av en større utredning, idet de røde linjer som er trukket på kartet fra Sauøya, hvor det ble oppført et batteri i 1659, gjennom festningen til fortet Gyldenløve, representerer en snittlinje som så er tegnet ut på en 5,5 m lang medfølgende tegning.
NRA KHB m3-17: Fredriksten festning. Tegner Engelbrecht Hansen Hoff, papir, kolorert, 71×68,5 cm. 1802. Kartet viser dels terrengsnitt fra festningen til Overberget, dels skuddfelter fra forskjellige steder på festningen. I årene opp til år 1800 ble det diskutert hva man skulle gjøre med fortene ved Fredriksten, og mens diskusjonen gikk, ble de stående med inimalt vedlikehold. Festningen var egentlig uinteressant i forsvarssammenheng, men kongen hadde bestemt at den dog skulle vedlikeholdes. Kartet viser også et endringsforslag til Lynetten, med inntegning av kasematter og vollgang for å forsterke dens forsvarsevne. Forslaget ble ikke utført.
RAk/94-1906, Foliobind II: Carte over Fredriksteens Fæstning og Frederikshalds Bye med omliggende Egne paa en Afstand af 15 til 1800 Skridt. Tusj, akvarell på tykt vannmerket hollandsk papir. 1814–1815.
Kartet inngår i en større samling av festningskarter med tilhørende terrengprofiler. På kartet ser man med en tynn strek hvor profilsnittene er lagt. Kartet viser også situasjonen på festningen da svenskene beleiret den i 1814. Senere, etter konvensjonen i Moss, overtok de også festningen.
NRA Ra I d 6: Fredrikshald med Fæstningen Fredriksteen (Anlagt Aar 1661 den 14de august) og omegn. Størrelse 28×27 cm, papir, kolorert. 1830. Kartet er et av to, hvorav dette beskriver byen og dens viktigste bygninger og steder samt Carl XII dødsted. Det andre kartet beskriver omfanget av bybrannen i 1826.
NRA Bib 1: Kart over Fredrikshald med Fæstningen Fredrikssten.
Størrelse 55,5×75 cm, tegner N.S. Krum, trykk på papir. 1886.
Nå er jernbanen kommet til byen, og byen har vokst seg større. Festningen er ikke blitt utvidet eller forandret, kun vedlikeholdt. Som forsvarsanlegg hadde festningen forlengst utspilt sin rolle, i og med at Sverige i 1814 var blitt unionspartner. Moderne, langtrekkende kanoner hadde gjort festningen umoderne. Først ved begivenhetene i 1895 og opprustingen i 1902-05 fikk festningen igjen betydning som grensevakt.