Verneplanen for Bergenhus festning inneholder historikk og informasjon om nåværende forhold innenfor etablissementet. Det er også utarbeidet en katalogdel over festningsverk og bygninger. Katalogen inneholder kart, tegninger og bilder, beskrivelser, historikk og vernestatus.
Verneplanen inneholder både gamle fotografier og bilder av nåværende situasjon. Arbeidet med planen har frambrakt en del tegningsmateriale som publiseres for første gang.
Verneplanen gir generelle anbefalinger for tiltak og metoder innenfor vedlikehold, restaurering og skjøtsel, samt retningslinjer for arrangementer. Verneplanen er likevel ikke en detaljplan (som for eksempel skjøtselsplan, plan for restaurering av konstruksjoner osv.). Slike planer må utarbeides særskilt, med verneplanen som premissdokument.
Riksantikvaren har forutsatt at alle de nasjonale festningsverkene skal fredes etter kulturminneloven. Bergenhus festning ble forskriftsfredet i 2006 på grunnlag av verneplanen fra 1996. Denne reviderte verneplanen tar opp i seg fredningen, og skal være retningsgivende for tiltak, bruk og skjøtsel innenfor anlegget. Den vil være bindende for Forsvarets egen forvaltning, og retningsgivende for øvrige myndigheters beslutninger og forvaltning av området.
Bergenhus festning har en todelt statsforvaltning. Statsbygg har forvaltningsansvaret for Håkonshallen, Rosenkrantztårnet, Portkastellet og Jørgen Hanssøns ringmur, Forsvarsbygg har ansvaret for utearealene og de øvrige bygningene. I verneplanen er det lagt vekt på å vise det helhetlige kulturmiljøet og en overordnet historikk som favnet festningen som helhet.