Verneplanen inneholder historikk og informasjon om nåværende forhold innenfor etablissementet. Det er utarbeidet en katalogdel over fjellanlegg, fortifikatoriske anlegg og bygninger, inneholdende kart, tegninger og beskrivelse med vernevurdering. Katalogdelen er utgangspunktet for en samlet vernevurdering og inndeling i vernekategorier. Det er lagt stort vekt på å sette de politiske og militære hendelsene i sammenheng med anleggets særegne historikk.
Det er også lagt vekt på å se anlegget i kulturlandskapet. Det er publisert en del gamle fotografier samt bilder av nåværende situasjon.
Verneplanen behandler ellers ulike foreslåtte tiltak og gir anbefalinger for tiltak og metoder innenfor vedlikehold, restaurering og skjøtsel. Verneplanen er likevel ikke en detaljplan (f eks. skjøtselsplan, plan for restaurering av konstruksjoner i armert betong osv). Slike må utarbeides særskilt, med verneplanen som premissdokument.
Riksantikvaren har forutsatt å frede alle de nasjonale festningsverkene etter kulturminneloven. Verneplanen vil da være hovedgrunnlaget for fredning, derfor er verneplanens kategorisering og bestemmelser utformet for å kunne benyttes i fredningsarbeid. Inntil fredningssaken er gjennomført skal verneplanen være retningsgivende for alle tiltak, bruk og skjøtsel innenfor verneområdene. Det vil være bindende for Forsvarets egen forvaltning og retningsgivende for øvrige myndigheters beslutninger og forvaltning i områdene.
Verneområdet er begrenset av Forsvarets eiendomsgrenser. I verneplanarbeidet blir det imidlertid lagt også vekt på å definere hva som inngår i det helhetlig kulturmiljøet, uavhengig av eiendomsgrenser. I forbindelse med fredningssaken vil det være opp til Riksantikvaren å vurdere om det er aktuelt å foreslå fredning av et større område for å sikre festningens virkning i omgivelsene. Når fredningen er gjennomført, vil verneplanen revideres i samsvar med fredningsvedtaket.