Akershus festning utgjør et av landets fineste og eldste kulturmiljøer med sin rike bestand av verdifulle bygninger og anlegg tilkommet gjennom nesten 700 år. Festningen har status som nasjonalsymbol på grunn av sin rolle som sete for konge- og statsmakt og de mange viktige og dramatiske historiske hendelser som har utspilt seg der. Den nasjonale betydningen understrekes av at slottet i dag utnyttes som Regjeringens fremste representasjonslokaler og i tillegg huser Det kongelige mausoleum. For Oslo by er Akershus et viktig identitetsskapende element; byens nåværende sentrum ble etablert under Akershus' murer i 1624. Festningen har bestandig vært et viktig landemerke og raget tidligere høyt over den lave bebyggelsen i Christiania. Også i dag er Akershus et landemerke og utgjør ved siden av Rådhuset Oslos mest markante silhuett mot sjøen. Både for turister og innbyggere i Oslo er Akershus en grønn lunge midt i sentrum og utnyttes flittig som rekreasjonsområde.
Etter at bevisstheten om hvilke kulturverdier Akershus representerte ble vekket mot slutten av forrige århundre, har det vært foretatt store reparasjons- og restaureringsarbeider med sikte på å synliggjøre og foredle Akershus' verdi som nasjonalmonument. I pakt med tidens ånd ble innsatsen først konsentrert om middelalderen; det var viktig å manifestere synlige minner fra Norges storhetstid. Etterhvert ble man også bevisst verdien av 1600- og 1700 tallets festningsverker og bygningene fra denne tiden. Før verneinteressene ble sterke nok, var imidlertid nesten hele Nedrevolls utenverker revet, med unntak av Hornverket på Kontraskjæret.
På tross av disse reduksjonene har både festningens kjerneområde og ytre områder i stor grad bevart sin egen identitet vis à vis bybebyggelsen i Kvadraturen. Dette skyldes at festningsområdet også etter raseringen av festningsverkene ble brukt til militære formål. Ny militærbebyggelse i forrige århundre ble bygget for andre funksjoner (f.eks. depoter) enn den øvrige bebyggelsen og adskilte seg derfor fra denne. Bebyggelsen fikk også et eget militært preg i form av romantisk «borgarkitektur» i fuget tegl samt bygninger i utmurt bindingsverk.