Kart 4.4.1 ca 1300 Rekonstruksjon v/arkitekt H. Sinding-Larsen, 1925.
Kartet viser antatt utstrekning av Akershus under Håkon 5. Magnusson. Borgen domineres av Vågehalstårnet, som deler borggården i to. Adkomst gjennom Jomfrutårnet via Mørkegangen og Fuglesangtårnet. Stallgården som avgrenses av Vanntårnet mot syd, er vist i enkel strek
Kart 4.4.2 ca. 1646 – Isaac van Geelkerck.
Kartet viser hovedfestningens bastioner fullt utbygd. Hovedtangen er provisorisk befestet med skanseverk og trepalisader. Inngangen går (midlertidig) over Prins Carls bastion, rundt Munks tårn og inn «Jernporten» fra ca. 1560
Kart 4.4.3. ca. 1690
Kartet viser Hovedtangen utbygd med permanent bebyggelse og befestninger. Befestningene utvides gradvis frem til begynnelsen av 1700-tallet. På kartet vises også Hornverket, Redangens bastion og kontreeskarpen mot byen. Hovedinngangen har fått nåværende plassering med bro over festningsgraven midt på Østre kurtine og inngang til slottet fra nord.
Kart 4.4.4 1802 – Gedde
Kartet viser festningen fullt utbygd, bortsett fra «Vippens batteri» som kom i 1809. Mot byen er festningen adskilt av en åpen «esplanade». Både hovedfestningen og Hovedtangen er utbygget med garnisons- og magasinbygninger. Festningen ble nedlagt som aktiv festning i 1815, men senere reetablert i 1836 for en periode på 20 år.
Kart 4.4.5 1863–66
Kartet viser festningen etter at fjerningen av festningens utenverker er påbegynt. De første ble fjernet i 1820-årene ved anlegg av Bankplassen og Grev Wedels plass. Vollene mot sjøen ble først fjernet i begynnelsen av 1900-tallet. Kartet viser forslag til et havnebatteri på Vippetangen som aldri ble realisert.
Kart 4.4.6 1906
På dette tidspunktet gjenstår kun en liten del av vollene mot sjøen, samt Hornverket av de ytre befestninger. Kartet viser avgrensningen av festningsområdet etter avståelse til havne- og jernbaneformål i 1897. Hovedtangen og «Redangen» er utbygd med depot, garnisons- og stallbygninger m.m. i et kvartalsmønster tilpasset kvadraturen.