Historisk oversikt

Oslo plyndret og brent

Akershus antagelig påbegynt mellom ca. 1287 og 1300.

Håkon 5. Magnusson Gave- og privilegiebrev til Mariakirken oppbevart på Akershus år 1300. Akershus avløser Bergenhus som hovedsete for kongen

Akershus sannsynligvis utbygget som et komplett borganlegg bestående av Jomfrutårnet, Vågehals, Kanniketårnet, N. og S.fløy, Romeriksfløyen, samt forbindelsesmurer. Avansert kommunikasjonssystem med bl.a. «Lønngangen» over inngangstunnelen «Mørkegangen»

Akershus forsvart mot angrep 1. gang

Håkon 5. Magnusson dør, påfølgende svensk-norsk kongefellesskap, norske stormenn gjør flere oprør mot kongemakten

Svartedauden og flere påfølgende pestepidemier

Håkon 6. Magnusson, gift med dronning Margrete Perioden markerer slutten på Norge som selvstendig kongedømme

Betydelige arbeider utført på Akershus. Borgen antagelig ferdig utbygd, omfattende bl.a. Forborgen m/Vanntårnet og Vedhagen mot vest. Innredet som kongebolig og kanselli

Felles konge Danmark og Norge. Olav Håkonsson 1380–87. Kalmarunionen 1389–1439 under dronning Margrete (d. 1412) og Erik av Pommern

Tronfølgerstrid, Akershus beleiret

Christian 1

Traktat om evig union mellom Danmark og Norge.

Hans

Knut Alvssons opprør. Akershus angrepet flere ganger. K.A. drept av Henrik Krummedike og etter sagn lagt ubegravet i Kannike (Knuts) tårnet i 12 år

Hertug Christian norsk visekonge

Byggearbeider på Sydfløyen m.m.

Christian 2.

Akershus beleiret, Oslo brent på ordre av høvedsmann Hans Mule

Fredrik 1.

Lynnedslag i Nordfløyen

N.fløyen, V.fløyen, Kanniketårnet, Fateburet og Vågehals sterkt brannskadet

Akershus beleiret av Christian 2.

Christian 3.

Peder Hansen Litle lensherre

Store reparasjons- og nybyggingsarbeider. Sydfløyen påbygget en etasje

Reformasjonen innført i Danmark og Norge. Norgesterkere underlagt Danmark

Christen Munk lensherre Behov for å forsterke borgen mot ildvåpen

Betydelige byggearbeider: Munketårnet 1559 m/ ny borgport «Jernporten»), utenforliggende jordvoll: «Den lille voll». Provisorisk befestn. mot nord og øst.

Fredrik 2. Stattholderembetet oppr. 1572

Kongens byggmester Hans v. Paeschen bygger «Den store voll», senere Kongens og Dronningens batteri mellom 1567–1582

Akershus angripes under Den nordiske 7-års krigen

Christian 4. Storstilt befestningsutbygging i Danmark-Norge. Chr. 4.'s norske lov 1604. Den norske hær opprettet 1628 Hannibalfeiden 1643–45. Norge avstår Jämtland og Härjedalen ved freden i Brømsebro

Etter planer av Hans v. Steenwinckel utbygges hovedfestningen til bastionsfestning i perioder mellom 1592 og 1640-årene. Slottet omdannes til renessanseslott, Fuglesangtårnet og mesteparten av Vågehals rives, Blåtårnet, Romerikstårnet og Skriverstuefløyen oppført, betydelige interiørarb. i forbindelse med kongens og stattholderens leilighet, særlig under stattholder Hannibal Sehested (1642–51). Blykjelleren (Bygn. 20) antagelig oppført før 1600 (nederste del)

Oslo brenner, Christiania grunnlegges

Akershus inngår i byfestningen som ble ferdig i 1630-årene. Provisorisk befestning av Hovedtangen

Fredrik 3. Den nordiske 3-års krigen 1657–60. Norge avstår Bohuslän. Eneveldet innføres 1660

Videre utbygging av Akershus etter planer av Isaac v. Geelkerck: Ny hovedinngang, Store kruttårn (1657), samt forbindelsesmur til Kongens batteri. Permanent befestning av Hovedtangen. Byggearbeidet ledet av Willem Coucheron fra 1657. Hornverkets vestre del ferdig 1660

Christian 5. Ulrik Fredrik Gyldenløve stattholder 1664–1699. Gyldenløvefeiden 1675–79

Myntens bastion ca. 1675. Byvollene nedlagt etter 1686, erstattes av sammenhengende ytre festningsverk «Nedrevolls festning», ferdigstilt ca. 1710 Store provianthus (Bygn. 13) oppført ca. 1690

Fredrik 4.

Tenaljer anlagt foran kurtinene på Nedrevolls festn. og glacis og grav ført ned til Bjørvika 1720- årene. Slottet forfaller, utnyttes til depoter og kornmagasin. Hovedvakt (Bygn. 4) oppf. 1724

Akershus angrepet av Karl 12. under Den store nordiske krig ( 1711–20). Siste gang Akershus er i kamp

Christiania får store skader

Christian 6.

Slottet istandsettes. Sydfløyen fornyes, får nåværende valmtak. Østfløyen og galleribygn. mellom Sydfl. og Jomfrutårnet rives. Brakkestokkene (Bygn. 45, 46, 47) oppført 1744

Fredrik 5.

Øvre deler av Knutstårnet og Jomfrutårnet rives. Nye tenalje ferdig 1750, Barakker (Bygn. 3), 1747, Lille provianthus (Bygn. 10), 1751, Corps de garde (Bygn. 1), 1754, Kronprinsens kruttårn (Bygn. 11), 1755. Det nye bakehus (Bygn. 14), 1759

Christian 7.

«Det lange røde hus» (Bygn. 18), 1774, Kornmagasinet (Bygn. 8), 1788. Materialgården (Bygn. 48), 1788. Plassmajorboligen (Bygn. 59), 1800

Fredrik 6. 7-års krigen 1807–14, nødsår, engelsk blokade

Strandbatteriet, senere kalt Ekserserbatteriet, bygges på Vippetangen. (Revet 1902). 2 batterier på Hovedøya (øst og vest), samt ved Alunverket

Grunnloven. Norge i union med Sverige Christiania hovedstad.

Akershus nedl. som aktiv festning

Nedrevolls festning lagt ut til bebyggelse for byen

Akershus straffeanstalt etablert 1820 Planer for kongebolig, universitet og en rekke off. institusjoner på festningens grunn Akershus reetablert som festning, sivil byggestopp H. Wergeland riksarkivar på Akershus

Bebyggelsen langs festningsgaten ombygges og tilbygges for fengselsformål Myntens bastion og Hovedtangporten rives 1820-årene. Bankplassen og Grev Wedels plass anlagt ca. 1825. Det kgl. ridehus (Bygn. 43), 1828, Artillerigården (Bygn. 40), 1829, Armeens depot (Bygn. 39), 1832, Den militære kontorbygn. (Bygn. 38), 1834, m.fl., alle tegnet av ingeniørkaptein Michael Smith Arentz General Glads bolig (Bygn. 58), 1844, arkitekt Nebelong. Høymagasinet (Bygn. 25), 1845

Festningen nedlagt for godt. Akershus blir mil. hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde, samt landsfengsel Historisk undersøkelser påbegynt av prof. G. Storm Restaureringsforslag av ark. P. Blix 1897 «Arbeidskomiteen for Akershus slots gjenreisning» 1896. Diskusjon om fremtidig bruk av Akershus, bl.a som riksarkiv Ca. 100 dA av Akershus' grunn mot sjøen selges til Oslo kommune for utbygging av havn og jernbane. Innebærer riving av gjenværende Nedrevolls festn. rundt Vippetangen

Nedrevolls befestninger mot bysiden revet. En rekke mil. arsenaler, forlegninger, staller m.m. oppført: Hovedarsenalet (Bygn. 60, 62, 65), 1859–93, Myntgatekvartalet (Bygn. 29–32), 1867-, Verkstedsbygn. (Bygn. 52), 1861, Krigsskolens skolebygn. (Bygn. 49), 1858, Gym.sal (Bygn. 66), 1861, Fengselskirken (Bygn. 9), 1866, m.fl., alle tegnet av Schirmer og v. Hanno Om- og påbygging av bygningene langs Festnings- gaten, særlig Bygn. 10

«Den kombinerede komité for bevaring av bastionerne paa Hovedtangen» klarer å få forhindret ødeleggelse av Prins Carl- og Romerike bastion, samt Hornverket Unionsoppløsning, Haakon 7. blir mottatt på Vippetangen Bygningsarkeologiske undersøkelser av ark. H. Sinding-Larsen som konkluderte med at Akershus var et komplett anlegg fra begynnelsen av Stortinget beslutter at Akershus skal romme rikshistoriske minner. Sakkyndig komite opprettes Ark. A. Arneberg engasjert til å videreføre rest. arb. Arkeologiske undersøkelser v. G. Fischer

Skippergt. ført frem til Vippetangen ca. 1902–05, Videre fjerning av befestningene, erstattes av nåværende buede mur, fjellskjæring og tunneler for jernbane langs Akers husstranda, Kongens gate ført gjennom til havnen 1920-tallet Store reparasjonsarbeider og fornyelser, herunder nesten alt treverk. Rekonstr. av Romerikstårnets hette, Nordfløyens tak og gavler, samt tilbakeføring av opprinnelige gulvnivåer, åpning av Jomfrutårnets port-og porthvelv Før 1940: Utv. og innv. puss avhugges, nye trapper i tårnene påbegynt. «Det åttekantede fengsel» (1859) rives

Akershus overtatt av tyskerne. Norske motstandsfolk i Landsfengselet, hvorav 42 henrettet i feb./mars 1945

Akershus slotts venner etabl.1951 Akershus terrengkomite 1961 Landsfengslet nedlagt 1950 Slottet blir regjeringens representasjonslokaler. Forøvrig skoler, kontorer og museer

Etter 1945: Restaurering av interiører, ny østfløy m/markering av Vågehalsen, Knutstårnet og Jomfrutårnet forhøyet, Det kgl. mausoleum (1948), ominnredn. av kirken, åpning av mørkegangens buegang mot borggården m.m. Møblering u. ledelse av «Monteringsutvalget», mesteparten av interiør gitt som gaver. Restaureringen offisielt avsluttet 1963. Olav 5. hall innviet 1976 Restaurering av terreng i 1960 årene: dammer, vollformasjoner, skyts m.m. Nasjonalmonumentet 1970

Akershus 700-års jubileum

Verneplan 1998. Store ombyggingsarb. i forb. med Forsvarets skolesenter, restaur. av kasematter og utearealer før 700-års jubileet

Jernbane- og biltrafikken rundt festningen lagt i tunnel. Sjøfronten under omforming til nye funksjoner

Kontraskjæret parkmessig opparbeidet etter 1970. Hornverkets vestre kasematt restaurert 1974–75. Store ombygningsarbeider i forb. m. etabl. av Norges Hjemmefrontmuseum (1966–67) i Bygn. 21, Ombygn. av Bygn. 18 (1972–74) til kontor for Riksantikvaren (til 1991). Forsvarsmuseet etabl. i Hovedarsenalet (Bygn. 62) 1978, utvidet til Bygn. 65 i 1995. Minnelund 1991. Del av Gyldenløves bastion og Vannportens kurtine restaur./rekonstr. 1994, sammen med brosten og parkmessig opparbeidelse i tilstøtende områder