Som kjent for mange, fører Forsvarsbygg for tiden opp et administrasjonsbygg for Forsvarets logistikkorganisasjon på Haakonsvern i Bergen. Veidekke har totalentreprisen.
Null energiforbruk
Bygget vil få tilnærmet netto null energiforbruk, og vil tilfredsstille forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB) krav til nullenergibygg. Dette antas å bli et av de mest energieffektive nye kontorbyggene som er bygget i Norge til nå. Solcelleanlegget er et av flere tekniske tiltak som gjør at bygget vil oppnå nesten null netto strømforbruk.
Strømproduksjon
– Solcellepanelene som vi nå monterer her, vil produsere strøm til drift av bygningen. Ved overskudd, vil bygget også forsyne bygningene i nærheten med strøm. Solcellene er en viktig faktor for å få redusere byggets netto energiforbruk til null, sier prosjektleder i Forsvarsbygg, Arild Lunde.
Mye sol i Bergen
– Det er mange relativt enkle tekniske løsninger som til sammen gjør at vi oppnår nullenergimålet, deriblant solcellepanelene og tilknytning til sjøvarmeanlegget på Haakonsvern. Beregninger som er gjort i prosjektet viser det er mye mer sol i Bergen enn man skulle tro. På en solrik dag som denne, kan anlegget produsere 60 kilowatt. Det er ganske mye. Årlig har vi beregnet solcellens strømproduksjon til minimum 53.000 kilowattimer, sier Lunde.
Sparebøsse
– Solcelleanlegg er et relativt kostbart å installere. Men når installasjonen først er gjort, vil anlegget fungere som en sparebøsse der pengene sakte renner tilbake igjen i form av sparte strømutgifter, sier Lunde.
Første gang i forsvarssektoren
Dette er første gang det monteres solcellepaneler i denne fullskala på et bygg i forsvarssektoren.
– Det er veldig kjekt å se dette bli montert nå. Ildsjeler hos oss har jobbet hardt for dette i prosjektet mange år. Det blir spennende å følge hvordan bygget vil fungere etter ferdigstillelse. Dette blir et komfortabelt bygg med en veldig lav strømregning, sier prosjektsjef i Forsvarsbygg, Bjørn Tore Rognstad.
Hele byggets energiforbruk og -produksjon vil hele tiden bli overvåket etter at bygget står ferdig. Dermed kan man følge med på hvordan energieffektiviseringstiltakene fungerer.
Godt samarbeid
– Samarbeidet mellom partene i prosjektet fungert meget bra. De har vært løsningsorienterte og engasjerte, sier Rognstad.
Les SYSLA.nos artikkel om prosjektet her.
Bildetekst første bilde i bildekarusell:
BYGGER NULLENERGI: Fra venstre: Prosjektleder i Forsvarsbygg, Arild Lunde, prosjekteringsleder i Veidekke Bjarte Hårklau, anleggsleder i Veidekke Asbjørn Ruud og prosjektleder i Forsvarsbygg, Linda Løtvedt Aas.
Fakta om prosjektet:
- 2200 kvadratmeter med 97 kontorarbeidsplasser
- «Normal» arkitektur
- Kostnadseffektivt
- Robust og brukervennlig
- Nullenergihus - tilfredsstiller ZEBs nullenergikrav ZEB-0-EQ.
- Pilotprosjekt i ZEB-nettverket
- Solcellepanelene dekker et areal på ca. 350 kvadratmeter med en beregnet årlig strømproduksjon på 53.000 kWh
- Solcellene er et av flere viktige tiltak for å oppnå nesten null energiforbruk
- Beregnet årlig energiforbruk er på 16 kwh pr. m2 pr. år. Til sammenlikning er dagens energikrav for nye bygg av denne typen 165 kwh pr. m2. pr. år.
- Estimert ferdigstillelse i desember 2015
Åtte steg for at bygget skal oppnå null energiforbruk:
- Gunstig plassering
- Isolasjon og tetthet
- Automatisk utvendig solavskjerming
- Energieffektivt utstyr og belysning innvendig
- Riktig utnyttelse av termisk energi i betongen
- Smarte ventilasjonstiltak
- Tilknytning til lokal fjernvarme og fjernkjøling
- Etablering av solenergi på taket
Prosjektorganisasjon:
- Oppdragsgiver: Forsvarsdepartementet
- Byggherre: Forsvarsbygg
- Bruker: Forsvarets logistikkorganisasjon
- Totalentreprise: Veidekke med samarbeidspartnerne ABO arkitekter, GK Norge as, FUSen ( leverandør av solceller), Vestrheim as og Bravida. - Disse har i hovedsak benyttet Rambøll og COWI for detaljprosjektering.
- Prosjektering forprosjekt og byggherrerådgiver: Multiconsult
- Arkitekt forprosjekt og byggherrerådgiver: Link Arkitektur as
- Forskningssenteret Zero Emissions Building (ZEB) ved NTNU SINTEF har bidratt i idefasen av prosjektet
- Prosjektet har fått støtte fra Enova