- Dette er ikke riktig. Det korrekte tallet som er brukt på pr og kommunikasjonstjenester i denne perioden er 9,6 millioner kroner. De resterende 33,4 millionene er brukt til fysiske leveranser som for eksempel skilt, grafisk formgiving, kjøp av materiell og utstyr, webutvikling, foto etc. Aftenposten har fått innsyn i en liste med komplette transaksjoner og har koblet alle tjenestekjøp knyttet til kommunikasjonsarbeid sammen - og kalt det «Kjøp av PR-konsulenter». På den måten har de regnet seg frem til dette tallet uten å ta hensyn til hva som faktisk ligger i de reelle transaksjonene, sier fungerende kommunikasjonsdirektør Jeanette Christensen.
Les Forsvarsbygg tilsvar til Aftenposten her
Aftenposten påpeker også at Forsvarsbygg har 17,5 årsverk innen kommunikasjon. Betyr dette at Forsvarsbyggs egne kommunikatører ikke gjør nok eller at vi bruker ressursene på feil måte?
- Svaret er utvilsomt nei. Våre kommunikasjonsrådgivere skal håndtere store og komplekse mengder kommunikasjon og de skal formidle dette til flere ulike målgrupper. Vi er en av landets største byggherrer og vi har 500 byggeprosjekter i planleggingsfase eller under produksjon bare i år. Vi har aktiviteter over hele landet og mye av det vi gjør har stor betydning for de enkelte lokalsamfunn. Vårt arbeid vekker sterke følelser og stort engasjement. Ett av de viktigste suksesskriteriene for å gjennomføre et prosjekt i tide er god kommunikasjon mot alle berørte parter, sier Christensen.
I tråd med statens kommunikasjonspolitikk
- Tjenester vi har kjøpt eksternt har primært handlet om å kjøpe spesialistkompetanse som våre egne rådgivere ikke har eller skal ha. Det har også vært hensiktsmessig å hente inn folk utenfra for å få et overordnet blikk på organisasjonen i forbindelse med for eksempel strategiarbeid. Noen ganger har vi også kjøpt tjenester når egne medarbeidere har blitt syke eller har sluttet. Forsvarsbygg er underlagt den statlige kommunikasjonspolitikken der åpenhet, medvirkning og demokrati er grunnleggende verdier. For å ivareta behovet til ansatte, Forsvaret, eiere, eksterne kunder og mange interessenter landet rundt er det viktig med effektiv og velfungerende kommunikasjon. Det får ved blant annet å benytte oss av ekstern hjelp når vi har hatt behov for det, sier Christensen.
Aftenposten hevder også at mye av tjenestekjøpene er PR-arbeid som er rettet mot Forsvaret, og som Forsvarsbygg har monopol på å levere tjenester til. Bør staten bruke penger på å markedsføre seg selv - til seg selv?
- Vi er i en monopolsituasjon, med en kunde som ikke kan velge oss bort. For å styre forventninger, er god kommunikasjon helt sentralt. I 2012 viste en undersøkelse at hovedkunden vår Forsvaret ikke er fornøyde med våre leveranser. Vi har derfor satt i gang flere tiltak for å forbedre våre leveranser til Forsvaret. Her spiller kommunikasjon en sentral rolle, og vi har benyttet oss av eksterne tjenester for å få hjelp til dette arbeidet.
Aftenpostens kilde i BFO sier at de vil ha vedlikehold, og ikke PR. I artikkelen trekkes et eksempel fra Haakonsvern, med boliger som er forsømt. Er eksempelet representativt?
- Eksemplet fra Haakonsvern viser boliger som skal rehabiliteres. I påvente av full rehabilitering bruker vi derfor ikke vedlikeholdspenger på akkurat disse boligene, avslutter Christensen.
Artikkelen ble oppdatert 19.11.2014 kl. 14.16: Forsvarsbygg har brukt 9,6 millioner på pr og kommunikasjon i perioden.