Forsvarsbygg ble opprettet i 2002 som følge av et politisk vedtak.Vår oppgave er, den gang som nå, å følge opp og iverksette de beslutningene Stortinget og regjeringen har tatt. Dette gjør vi så godt vi kan, men vi kan alltid bli bedre.
Statsråden mener at husleiemodellen fungerer overordnet bra. Forsvarsbygg sparer hvert år inn 810 millioner kroner som går uavkortet tilbake til Forsvaret. Vi har gjennom modellen fått en effektiv og profesjonell håndtering av eiendomsmassen.Vi har fått en god oversikt over hva eiendom faktisk koster, og Forsvaret vurderer selv behovet for, og bestiller, de eiendommene, byggene og anleggene de til enhver tid trenger til sin virksomhet.
Forsvarsbygg ønsker hele tiden å bli bedre og fortsette å bidra til det beste for samfunnet og ikke minst for forsvarssektoren. Fordi det er viktig for Norge at vi har et godt og effektivt forsvar, er det avgjørende at vi i en slik debatt har riktige fakta på bordet. I artikkelen i Nye Troms benytter Thomas Hansen enkelte eksempler som ikke er korrekte, og som ikke kan stå uimotsagt.
Thomas Hansen mener at Forsvarsbygg ikke tok ansvar for kontroll av brannvernmateriellet i Setermoen leir i perioden 2008- 2011 til tross for krav om årlig kontroll. Dette er ikke riktig. I denne perioden hadde vi avtale med en ekstern leverandør om kontroller av brannvernmateriellet (slokkeapparater og brannslanger) i Setermoen leir. Ved en kontroll oppdaget vi dessverre at det var en del apparater og slanger som ikke var blitt kontrollert i henhold til avtalen. Vi fikk derfor et annet eksternt firma, Byggsikkerhet, til å ta en helhetlig kontroll på alt i 2011. Nå har vi utdannet en medarbeider ved Norges Brannskole for å ivareta dette ansvaret fremover.
Hansen sier også at brakke 61 på Terningmoen har nedslitte sanitærrom fra 50-tallet, og at det ikke er penger til oppussing. Forsvarsbygg prioriterer årlige oppussingstiltak i samråd med Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Grunnen til at det må gjøres prioriteringer, er at man ikke får bukt med vedlikeholdsetterslepet fra 60-tallet på én dag. Det investeres årlig for omtrent to milliarder kroner i fornyelse og modernisering av eiendomsporteføljen. At noen synes dette går for sent og er utålmodige, har vi forståelse for.
Hansen har merket seg tilfeller der anlegg blir gjort ubrukelige på grunn av at Hæren anskaffer nytt utstyr. For eksempel tekniske bygg som ikke kan håndtere vekten av kanontårnet på stridsvogntypen Leopard 2 som er betydelig tyngre enn Leopard 1. Vi finner grunn til å peke på at når vi eksempelvis oppfører et nytt bygg, så er det Forsvaret selv som utreder hvilke behov som skal dekkes. Det er disse behovene Forsvarsbygg forholder seg til når vi planlegger nye bygg og ny infrastruktur.
Videre hevder Hansen at Forsvarsbygg ikke utvikler sine bygg i takt med Forsvaret og samfunnet for øvrig, og peker på at det ennå ikke eksisterer egne garderober for kvinner i Husebyleiren. Forsvarsbygg kjenner seg ikke igjen i denne kritikken. I flere byggeprosjekter landet over har vi, i samråd med Forsvaret, brukt mye tid på å finne gode løsninger på disse utfordringene. I tilfellet Huseby leir er det i samråd med Forsvarsstaben og Hærstaben besluttet at kvinnene innkvarteres i egne seksjoner med tilhørende garderoberom.
Hansen sier at han før kunne ringe rørleggeren direkte hvis det var en lekk vask i ei kaserne, og så ble det reparert svært kjapt. Men dersom alle skulle ringe rørleggere, elektrikere og snekkere selv, ville dette vært lite håndterbart i lengden. Det tror vi alle kan se. Og også tidligere kunne ting ta tid. I dag har vi bedre metoder og har blitt mer effektive, profesjonelle og rasjonelle i måten vi håndterer forsvarssektorens eiendomsmasse på. Staten har fått mer ut av våre felles ressurser ved en betydelig omstilling og tilpasning til endrede forvaltningskrav. Forsvarsbygg skal i dag respondere innen to dager etter innmeldt behov, og levere tjenesten til avtalt tid. Som regel skjer reparasjonene raskt, og Forsvaret er jevnt over fornøyd med våre leveranser. Det er imidlertid alltid rom for forbedringer.
Ifølge Hansen er det kun i Kirkenes ting fungerer. Dette er fordi man her går direkte på fagfolkene og får ting gjort med en gang, istedenfor det som er besluttet. For Forsvarsbygg er det viktig å understreke at vi benytter samme måte å arbeide med vedlikehold på over hele landet, også i Kirkenes. Dersom man går direkte på våre serviceinnstilte og -ansvarlige driftsteknikere, har de brukt sin arbeidstid på å melde disse serviceordrene inn i systemet. Det er mulig dette oppleves som mer effektivt for bestillerne, men medgått totaltid er antakelig omtrent den samme.
Forsvarsbygg kan bare lykkes i nært samarbeid med Forsvaret som bestiller og oss som leverandør av eiendom og tjenester.Vi ønsker derfor å invitere hovedvernombudet til et møte så snart det lar seg gjøre slik at vi kan finne gode løsninger på våre felles utfordringer.
Pål Benjaminsen,
Direktør Forsvarsbygg utleie