Effektiviser arealbruken
For hver sparte kvadratmeter golvareal reduseres ikke bare prosjekt- og byggekostnader, men også material- og energiressurser medgått til tilvirkning, bygging, drift og riving av bygningen, samt forurensningene som disse aktivitetene medfører. Det er således en positiv sammenheng mellom arealbruk, ressursbruk og prosjektøkonomi.
Gjør bygningen tilpasningsdyktig
Fleksible løsninger gitt av åpne, generelle strukturer, bruk av prefabrikkerte elementer osv., er ofte fordelaktige fordi de i tillegg til fleksibilitet gir økt mulighet for framtidig ombruk av materialer og konstruksjoner.
Man bør tilstrebe rom og arealer med høy grad av generalitet. Der det er mulig bør flerbruksrom velges framfor rom med spesialisert bruk eller begrenset bruksområde. Dette vil på sikt gi bedre arealbruk og redusere behovet for endringer, ombygginger og utvidelser.
Rom som bør vies særlig oppmerksomhet
Ved utarbeidelsen av byggeprogrammet bør følgende rom vies særlig oppmerksomhet:
Mer informasjon om disse forholdene kan finnes i NBI-bladene A 379.265 og A 379.243, samt i Byggebransjens våtromsnorm.
Bruk klimasoning
Et virkemiddel for å redusere bygningens energibehov kan være å gruppere rom med like komfortkrav (klimasoning). Varme rom med krav til stabil temperatur bør plasseres sentralt i bygningen, mens kaldere rom og rom uten krav til stabil innetemperatur bør ligge ytterst. I fleretasjes bygninger bør rom som krever høy temperatur ideelt sett ligge i de øvre etasjene og kalde rom i de nedre.
Trapper, korridorer, lager og servicefunksjoner uten høye krav til stabilt, varmt inneklima kan med fordel ligge som en buffersone omkring varme oppholdsrom. For å redusere varmetapet kan buffersoner også etableres som en integrert del av byggets fasade (dobbeltskallbygninger) eller som glassgårder. Diffus og direkte solstråling vil da varme opp buffersonen, og varmetapet fra de oppvarmede rommene bestemmes av temperaturen i buffersonen i stedet for av uteklimaet. En forutsetning for en slik utforming er at buffersonen ikke varmes opp med kjøpt energi og tas i bruk som oppholdsrom i de kalde periodene, men tillates å ha varierende temperaturforhold.
Delklimatiserte soner kan med fordel kombineres med naturlig forvarming av ventilasjonsluft. Ventilasjonsluften trekkes inn i den delklimatiserte sonen (buffersonen) og videre inn i de varme sonene innenfor. En slik forvarming av ventilasjonsluften kan i enkelte tilfelle redusere bygningens energibehov med så mye som 20%.
Utnytt bærekonstruksjonen til temperaturtilpasning
Overoppheting kan skape et betydelig kjølebehov i moderne yrkesbygg med stor varmebelastning fra belysning, kontorutstyr og personer. Et viktig virkemiddel for å unngå overoppheting kan være å utnytte bygningens varmekapasitet til å stabilisere innetemperaturen. Ulike materialer har ulik evne til å lagre varme som vist i tabellen under.
| Materiale | Densitet | Spesifikk varmekapasitet | Volumetrisk varmekapasitet |
| (Kg/m3) | (Ws/kgK) | (MWs/m3K) | |
| Stål | 7800 | 500 | 3,9 |
| Naturstein | 3000 | 800 | 2,4 |
| Betong | 2300 | 950 | 2,2 |
| Tegl | 1600 | 830 | 1,3 |
| Tre (gran, furu) | 500 | 1400 | 0,7 |
| Mineralull | 15-150 | 760 | 0,012-0,12 |
Fig: Varmekapasitet for noen materialer (ca-verdier)
Foruten materialenes varmekapasitet vil konstruksjonens lagringsevne bestemmes av varmeledningsevne og overflateegnskaper. En forutsetning for å kunne utnytte varmekapasiteten er at byggets flater (vegger/dekker) ligger eksponert for mottak av varme. Det kreves spesiell planlegging for å unngå konflikt med behovet for blant annet tekniske himlinger og krav til akustisk demping.
I enkelte sammenhenger er varmelagringsevnen uønsket. Dette gjelder for eksempel bygninger eller deler av bygninger med sporadisk bruk og behov for rask oppvarming. I slike tilfeller kan det være energisparende å ha en lav varmekapasitet slik at tilført energi raskest mulig fører til temperaturøkning.
Utnytt solvarmen, men unngå overtemperatur
Vinduer og glasspartier er isolasjonsmessig sett den svakeste delen av ytterveggen, men tillater samtidig leveranse av dagslys og innstrålt energi til rommene innenfor. Utviklingen av høyisolerende glass og transparent isolasjon vil kunne føre til nye muligheter for energi- og dagslysutnyttelse, og med dette nye premisser for hvordan glass bør benyttes i bygninger.
Passiv utnyttelse av solenergi må alltid vurderes. Bygning og vinduer bør utformes og orienteres slik at solenergitilskuddet kan utnyttes til romoppvarming. Det er imidlertid et problem at solenergitilskuddet er høyest om sommeren når oppvarmingsbehovet er lavt eller ikke tilstede. Uheldig utforming kan derfor føre til overopphetingsproblemer og økt kjølebehov.
Ved gunstig utforming og orientering av bygning og vinduer kan solens lave bane vinter, vår og høst utnyttes og gi nyttbare bidrag til romoppvarmingen, samtidig som soltilskuddet minimaliseres om sommeren når solen står høyere på himmelen.
Dagslysutnyttelse kan redusere behovet for kjøpt energi til belysning. Paradoksalt nok fører økt innslipp av dagslys ofte til økt bruk av kunstlys. Grunnen er at det kan være vanskelig å oppnå jevn lysfordeling med dagslys, og kunstlys derfor brukes for å redusere kontrastene. Med bevisst planlegging kan imidlertid fordelingen av dagslys påvirkes ved hjelp av for eksempel: