Energi

En sterk økning i elektrisitetsbruken i Norge de siste tiårene har blitt dekket gjennom utbygging av ny vannkraft. I dag er utbyggingsmulighetene for ny vannkraft begrenset. Økt etterspørsel etter elektrisk kraft må derfor hovedsakelig dekkes gjennom netto import av kull- eller atomkraft, eller gjennom produksjon i gasskraftverk. (Kraftproduksjonen i sol-, vind-, bio- og bølgekraftverk vil i praksis ha minimal innvirkning på landets samlede kraftdekning). All økning i elektrisitetsbruken her i landet medfører følgelig en stor miljøbelastning. Ut fra et miljøperspektiv er det derfor svært gode grunner for å redusere elektrisitetsbruken og tilstrebe bruk av lokale fornybare energikilder.

Energifleksibilitet
Et viktig miljøtiltak er å tilstrebe et energifleksibelt bygg. Med energifleksibilitet i bygninger forstås tradisjonelt muligheten for å utnytte flere energikilder til romoppvarming, romkjøling, vannvarming og ventilasjon. Men også andre forhold kan trekkes inn i energifleksibilitetsbegrepet:

Energieffektive bygg

Oppvarming
Den enkleste måten å redusere energiforbruket i bygninger er vanligvis å øke isolasjonstykkelsen i yttervegger og tak. Ofte er det lønnsomt å isolere mer enn hva forskriftene foreskriver. Optimal isolasjonstykkelse kan beregnes ved hjelp av nytte/kostanalyser som baseres på material- og arbeidskostnader, energipris, rentenivå og beregnet energibehov for de ulike isolasjonsalternativene. For godt isolerte kontorbygg med høye interne varmelaster fra belysningsanlegg og kontorutstyr, vil det kun være et netto oppvarmingsbehov i de kaldeste periodene om vinteren.

Kjøling
Omfanget av kjøling i næringsbygg har økt betydelig de senere år. Dette skyldes en kombinasjon av økte komfortkrav, betydelig økning av interne varmekilder, bedre isolerte bygninger og økt bruk av glass i fasadene. I Norge bruker vi mer energi til kjøling enn syd-europeere! I et miljøtilpasset prosjekt bør det være et klart mål å unngå behovet for mekanisk kjøling. Kjølebehovet kan reduseres ved å:

Følgende momenter er viktige dersom man velger mekanisk kjøling:

Belysning
Energibruken til belysningsanlegg utgjør en stor andel av den totale energibruken i bygninger. Varmen fra belysningsanlegget bidrar også til overopphetingsproblemer og økt kjølebehov. Energibruken i bygninger kan senkes betraktelig ved å utnytte dagslyset optimalt og bruke energieffektivt belysningsanlegg med behovsstyring.

Lyse farger på overflatene i rommet reflekterer mye lys og reduserer behovet for belysning. Fargen på vindusomrammingen har videre stor betydning for lysnivået. Bruk av hvite flater i selve vindusåpningen vil øke dagslystilgangen til rommet, samtidig som lysfordelingen i rommet forbedres.

Ventilasjon
En stor andel av et kontorbyggs energiforbruk går ofte til mekanisk ventilasjon.

Automatisering
Energibruken kan reduseres drastisk ved å automatisk behovstyre energibruken. Med hensyn på energieffektiviteten er det fordelaktig om belysning, oppvarming, ventilasjon og teknisk utstyr kun er påslått eller i bruk:

Installering av sentral driftskontroll (SD-anlegg) i en bygning, gir muligheter for store energibesparelser samtidig som det bidrar til et bedre inneklima ved riktig bruk. SD-anlegg kan styre natt- og helgesenkning av temperaturen i bygg, samt lysnivået på armaturer ut fra tilgangen på utelys og hvilken tid det er på døgnet. Videre kan SD-anlegg styre temperaturen på varmtvann og tilgjengelig varmtvannsmengde til en hver tid, samt forhindre at kjøle- og oppvarmingsanlegget er påslått samtidig og virker mot hverandre.

Simuleringsmodeller for valg av ulike energiløsninger
Det finnes flere dataprogrammer som kan beregne energibehov og kostnader ved ulike valg mht. byggets konstruksjon etc. Disse må imidlertid kjøpes. En del ENØK-sentre har slike programmer og kan gjennomføre beregninger gratis, ellers finnes det flere rådgivningsfirmaer som har slike dataverktøy og kan gjennomføre denne typen beregninger.

"Energi i Bygninger" kan brukes ved nyprosjektering for å få et energioptimalt bygg, eller ved rehabilitering/ ombygging for å analysere ulike energiøkonomiserende tiltak. Programmet kan også brukes til å finne dimensjonerende varmeeffektbehov ved prosjektering av oppvarmingsanlegg, samt estimere kjøleeffektbehovet for hele bygget ved dimensjonerende sommerforhold. Programmet gjør effekt-, energi- og lønnsomhetsberegninger i forbindelse med prosjektering og rehabilitering av bygninger. Bygningens varme- og kjølebehov beregnes for hver måned. Effekter og temperatur kan tas ut i timebaserte grafer.

Lønnsomheten til forskjellige tiltak vises i grafer og tabeller slik at de kan sammenlignes og vurderes. Programmet inneholder en database med klimadata, konstruksjoner og erfaringsverdier som gjør beskrivelsen av bygningen og enøk-tiltakene enklere.

"IVAN" er et annet program for å beregne lønnsomhet av investeringer innen energiområdet. Programmet er foreløpig bare DOS-basert, men fordelen er at det legger til rette for både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske beregninger. "IVAN" kan bestilles via Østfold Energi AS tlf: 69 11 27 00.