Oddane fort festningsløype

Bli kjent med Oddane fort.

Du kommer også til dette kartet via QR-koder som du scanner med mobiltelefonen din ute på festningen. 

Oddane fort forvaltes av Forsvarsbygg.

God fornøyelse!

Halvard Oddane forteller:

Velkommen til festningsløypa på Oddane fort

Skilderhuset

Frostig morgen ved et sikret anlegg med metallport og kontrollpanel, som leder til en sti og en rød-og-svart stripet struktur.

Skilderhuset kommer opprinnelig fra Bolærne fort. Det er sannsynlig bygget av tyskerne under krigen med det typiske panelmønsteret og fargene.

Etter krigen ble skilderhuset flyttet til Håøya i Tønsbergsfjorden, og deretter til Oddane i 1996.

Halvard Oddane forteller:

Forlegningsbrakke

Hvitt trehus med gavltak, to innganger og tre lukkede vinduer, omgitt av gress og grus.

Bygget i 1941 som kontor.

I etterkrigstiden ble det brukt som forlegning, og senere ombygget innvendig til lager for bekledning og utstyr.

I 1970 ble bygningen kledd utvendig med plastpanel, men det er fortsatt mye av det opprinnelige i behold.

Halvard Oddane forteller:

KuSy

Liten betongstruktur med rusten metallport, omgitt av vegetasjon, med hvite campingvogner parkert i bakgrunnen på et sandete område.

KuSy står for Kuppel Sylindrisk.

Dette er et dekningsrom oppført på slutten av 1950-tallet.

Stillingen ble bygget for å styrke nærforsvaret, og er plassert strategisk i bakkant av stranden for å sikre den nordøstlige delen av fortet.

Det finnes to stykker av denne typen på området. Da de ble oppført ble de ansett som atombombesikre.

Halvard Oddane forteller:

Standplasser for maskingevær

Betongbunker på en gresskledd, steinete åsside med utsikt over vann, omgitt av tørket gress og bøyer i bakgrunnen.

Tre standplasser for maskingevær med en vinkelløpegrav som forbindelse.

Standplassene er plassert på østkanten av fortet til overvåking av sjøsiden.

Betongtrappen ned til stranda ble bygget av Halvard Oddane sin bestefar i 1925. Trappen fører til en brygge som under krigen ble brukt til fiske.

Grunnmuren til en fiskebu er bevart.

Halvard Oddane forteller:

Lyskaster

Liten, værbitt betongbygning med skråtak på steinete kystterreng, med utsikt over vann og landmasser i bakgrunnen under en delvis skyet himmel.

Ytterst på fortets område mot sør er det en lyskaster, to maskingeværstillinger (MG) med løpegraver og en forlegningsbunker, alle bygget av tyskerne.

Lyskasterens formål er overvåking og siktehjelp i mørket, MG-stillingene til beskyttelse og bunkeren til forlegning.

Huset til lyskasteren er fra 1950-tallet.

Selve lyskasteren er fra 1936, den kan dreies 360 grader og vippes, rekkevidden er ca 20.000 m. Den er en av de få gjenværende slike i Norge.

Halvard Oddane forteller:

Forlegningsbunker

Gammel, forlatt steinbygning med delvis kollapset tak, omgitt av overgrodd vegetasjon.

Bygget av okkupasjonsmakten.

Dette området lå mer beskyttet mot fiendtlig angrep, derfor er konstruksjonen noe enklere enn de øvrige bunkere på fortet.

Takkonstruksjonen består av bærende tømmer med trapesformede stålplater med støpt betong og løse stein oppå.

Halvard Oddane forteller:

Løytnantsbrakken

Liten, værbitt trehus med takstein og mursteinspipe, omgitt av gress og overgrodd vegetasjon, med nakne trær i bakgrunnen.

Bygget i 1941 som forlegning, også kalt «Løytnantsbrakken».

Både Kystartilleriet og Sjøheimevernet har brukt brakken som forlegning i etterkrigstiden.

Opprinnelig var bygningen okergul med røde vindusgerikter. På øst- og sørsiden av bygningen er det spor etter løytnantens grønnsakshage.

Nåværende interiør med køyesenger er fra etterkrigstiden.

Halvard Oddane forteller:

Depotbrakke

Liten, hvit trehus med gavltak, tre vinduer med skodder og en sentrert dør, omgitt av gress og steinete terreng.

Bygget i 1941 – 1942.

Fra 1957 brukt som depot for lagring av mobiliserings-materiell for Kystartilleriet.

Senere brukt som snekkerverksted, lager, kontor og undervisning av Heimevernet og Sjøheimevernet.

Halvard Oddane forteller:

Mitraljøsestilling

Gammel, delvis overgrodd betongstruktur med buede vegger, gress og vegetasjon som vokser rundt og inne i den, med steiner på toppen av veggene.

Bygget i 1941 til overvåking av fortets ytterkant mot nord.

Nærforsvars-stillinger som denne er spredt rundt på fortet, og utgjør en viktig del av det tyske fortifikatoriske system.

Halvard Oddane forteller:

Kanon 1

Betongbunker delvis dekket med kamuflasjenett og vegetasjon, bygget inn i en steinete åsside, med en stor, værbitt grønnmalt seksjon foran.

Bygget i 1941 til en fransk 10,5cm feltkanon.

I 1944, etter direktiv fra Hitler, ble kanonen dekket med en kasematt bygget etter tyske standard tegninger Regelbau nr. 671.

I 1958 ble kanonen erstattet med en tyskprodusert 10,5cm C/32. Halvard Oddane forteller:

Garasjer

Nødutgang

Bombekasterstilling

Tegning på betongvegg som viser landskap med fjell, hus og elv, med to sett målinger skrevet på veggen.

Bygget i 1941 bak fjellskrenten og godt dekket mot fiendtlig ild.

Stillingen er 8-kantet med en sentral søyle hvor selve bombekasteren var festet, og kunne skyte gjennom åpningen i taket.

På veggene hadde tyskerne risset i betongen et «kart» over bombekasterens virkeområde med peiling og avstand til de forskjellige mål utenfor fortets område.

Bombekasteren var av type 5cm M1936.

Halvard Oddane forteller:

Sykestua

Liten, hvit trehus med svart takstein, to piper, tre vinduer og en åpen veranda, omgitt av gress og steiner, med trær uten blader i bakgrunnen.

Først bygget i 1941, men brant ned nyttårsaften 1941 - 42 da det ble fyrt for mye i ovnene.

Gjenreist identisk i 1942. Bygget som sykestue med legekontor og sengeposter. Moderne utstyrt for sin tid med badekar, flislagt gulv, og vannklosett.

Sjøheimevernet brukte bygningen til kontor og forlegning frem til 1997.

Halvard Oddane forteller:

Bunker 1013

Bygninger

Kanon 2

Betongbunker på en steinete høyde med en stor sylinderformet seksjon i midten og mindre seksjoner på sidene, samt en høy antenne til høyre, omgitt av steinete terreng og sparsom vegetasjon.

Kanon 2 ble sist avfyrt i 1991 og hadde en rekkevidde på 15.000 meter.

Kanonen er en franskprodusert 10,5 cm C732 fra 1958. Selve standplassen ble bygget i 1941.

Kasematten er fra 1944, bygget etter Hitlers direktiv etter Regelbau nr. 671.

Halvard Oddane forteller:

Bunker

Oerlikon luftvernstilling

Sirkulær betongstruktur fylt med steiner og grus, med en grønn rektangulær metallgjenstand i midten, omgitt av steinete terreng og utsikt over vann og åser under en delvis skyet himmel.

Stilling til 20mm Oerlikon luftvernkanon.

Den ble etablert i 1961 sammen med ytterlige 7 stk. og mye brukt av Kystartilleriet til øving frem til 1981. da alle luftvernkanoner ble tatt ut av bruk og fjernet.

Værskyddet står fortsatt på plass.

Halvard Oddane forteller:

Kanon 3 i paddeskjold

Kamuflert artilleristilling med kanonløp som stikker ut fra midten, omgitt av steiner og vegetasjon, med bygninger og grøntområder i bakgrunnen under en delvis skyet himmel.

Denne kanonen – en tysk 10,5cm C/32, er større og mer moderne enn de to øvrige på fortet. Den er hurtigskytende, har avtrekk for gass og hurtiglager, men samme kaliber.

Kanonen ble satt inn i 1958 og beskyttet med en såkalt paddeskjold som består av skum og glassfiber, og ble malt med kamuflasjefarger.

Kanonen er så godt tilpasset omgivelsene at under øvelsen '68 Blue Fox klarte ikke jagerflyene å finne den!

Halvard Oddane forteller:

Flyttbare garasjer

Liten brun trebod med skråtak, plassert i et gresskledd område omgitt av trær og busker, med nummer '7' på et gult skilt over døren.

Fire kaldgarasjer bygget ca. 1960 med metallplater («bølgeblikk») på vegger og tak.

Denne typen flyttbar garasje ble produsert i Larvik og representerer en type ferdigbygg mye brukt både sivilt og militært.

Sjøheimevernet brukte dem til lager for kasser med håndammunisjon, affutasjer til Coltmitraljøse, sjømateriell som svømmevester, samt kamuflasjemateriell.

Halvard Oddane forteller:

Kommandoplass

Radarstasjon på en steinete høyde med kamuflasjemønstre, to antenner på toppen og en steinhaug ved siden av, omgitt av tørr gress og steiner under en klar blå himmel.

Det er to innganger til kommandoplassen, én fra «Fritz Allé» gjennom en lang overdekket trapp, og én fra nordvest rett nedenfor toppen av selve bunkeren.

Dette er høyeste punk på fortet, avstand til Jomfruland er 18.000 meter og til Svenner fyr 17.000 meter.

Bunkeren består av to rom som inneholder de viktigste operative funksjoner: Kommandosentralen med ildledning, samband, radio og målestasjon.

Halvard Oddane forteller:

Reserve KO-plass

Penguin

Bunker 1031 og 1032

Sanitetsbunker

Nødstrømsaggregat

Forlegningsbunker

Inngang til betongbunker med værbitt betong, synlige sprekker og steiner på toppen, med et metallrør på høyre side og et svart skilt med hvite tall '1029' ved inngangen.

Bygget i 1940 - 45 som ammunisjonsbunker, og ble senere brukt som forlegning.

Bunkeren er et eksempel på den tyske «Regelbau» dvs. typetegninger for bunkere, kasematter og andre stillinger.

Konstruksjon er i armert betong med 30cm tykke vegger og buet tak.

Halvard Oddane forteller:

Standplass for 40mm Bofors kanon

Kystscene med steinete terreng som fører til havet, med en sirkulær betongstruktur og metalldeksel i forgrunnen, og et vertikalt metallstolpe med utstyr ved siden av, under en delvis skyet himmel.

Standplassen ble oppført i 1961 til en 40mm Bofors kanon L/60, plassert på en tidligere tyskbygget kanonstandplass.

Luftvern ble tatt i bruk på alle flankefortene i Oslofjorden etter moderniseringen i 1961.

Oddane fort fikk 2 kanoner, pluss en til som var mobil. Kanonene ble tatt ut av bruk i 1992, og ble ikke erstattet.

Halvard Oddane forteller:

Kommandoplass / kanon 4

Gammeldags kontrollrom eller kommunikasjonssenter med to pulter, utstyr som telefoner, hodetelefoner og CRT-skjermer, samt papirarbeid og kontorrekvisita, med et stort vindu eller skjerm i bakgrunnen.

Kommandoplassen er bygget på standplassen til en 10,5cm feltkanon som var i bruk under krigen.

Kanonen ble fjernet i 1958 og dens dreiepunktble brukt som feste av den nye plott, dvs. kart med inntegnede skips- eller flyposisjoner.

Alt inventaret står som da fortet ble nedlagt i 2005.

Halvard Oddane forteller:

Radar og sambandsbunker

Stor, gjennomsiktig tavle med rutenett og ulike markeringer, inkludert tekst på norsk og et kart med bredde- og lengdegrader.

Bygget mellom 1940 og 1945 og inneholder radiorom, telefonsentralen samt to forlegningsrom.

Hit kom meldinger fra nærforsvarsstillingene og observasjonsposter plassert på fortets område, før de ble videresendt til kommandoplassen.

Fra 1958 fungerte bunkeren som kommandoplass. Bunkeren var i bruk av Sjøheimevernet frem til 2005.

Halvard Oddane forteller:

Lendeorientering

Kommandantboligen

Lite hus bygget på steinfundament med beige kledning, grått tak og pipe, med trapp opp til inngangen og to personer i røde jakker foran huset på gresset.

Ble bbygget i 1941 som bolig for den tyske kommandanten Altman Beech.

Etter krigen ble bygningen overtatt av det norske kystartilleriet og brukt som befalsforlegning. Sjøheimevernets områdesjef hadde kontor her.

Bygningen representerer nøkternt tysk typebyggeri med solide og standardiserte materialer. Nyere elementer som koreapanel i peisestuen og eternittplater utvendig er med på å fortelle etterkrigshistorien.

Halvard Oddane forteller:

Øvelser

Kjøkken og spisesal

Stor, tom spisesal med lange trebord og stoler, høyt tak med lysstoffrør, røde gardiner på vinduene, og doble dører i enden av rommet.

Bygget i 1941-42 som messebygning, en bygningstype som ble kalt «Casino» av tyskerne, siden den også ble brukt til fritidsaktiviteter og sosiale samlinger.

Senere brukt av både Kystartilleriet og Sjøheimevernet frem til 1.juli 2005.

Bygningen har en stor spisesal for mannskaper og et mindre spiserom for befal. I tillegg er det kjøkken, toaletter, verksted, lagerrom, kontor. Deler av kjellerveggen er avrundet og har et stort skyteskår til overvåking av fortets hovedport.

Eksteriøret og interiørene er opprinnelige, bortsett fra mindre endringer i etterkrigstiden. Halvard Oddane forteller:

Paravane

Fritz allé

Smal grusvei omgitt av steinete terreng og sparsom vegetasjon, som fører til et boligområde med mange hus i det fjerne under en klar blå himmel.

Strekning fra Kjøkken- og spisesalen opp til Kommandantboligen er i de senere år blitt kalt «Fritz Allé», etter en tysk soldat som sies å «gå igjen» her.

Halvard Oddane forteller: